Her vil du finne skannet materiale fra fattigvesenet i Sandar og Sandefjord fra tiden før fattigforsorgen ble en kommunal oppgave fra 1837.

Her vil vi publisere hjemstavnsforklaringer og fattigmanntall fra Larvik forsorgskontor og tidligere fattigkommisjon.

I Sandefjord ble Elberfeldsystemet innført i 18884. Byen ble inndelt i 5 fattigdistrikter med hver sin distriktsforstander. Hvert distrikt hadde 4 - 7 frivillige verger, som fikk tildelt ansvar for et bestemt antall fattige. Gjennom hjemmebesøk og jevnlige møter med de frivillige vergene, var det lettere å vurdere om grunnlaget for midlertidig og varig understøttelse var berettiget. Den personlige oppfølgingen ble vektlagt og skulle være en «kristenkjærlig Hjælp» fra medfølende naboer.

Frem til den nye Fattigloven kom i 1845, så lå ansvaret til en fattigkommisjon i prestegjeldet, ofte ledet av sognepresten. Fra 1845 ble fattigvesenet en kommunal oppgave.

Fattigvesenet i Hedrum herred ble etablert allerede i 1730-årene og opp gjennom årene har mange innbyggere fått understøttelse fra fattigvesenet i bygda. Kanskje er dine forfedre omtalt i fattigvesenets arkiver?

Står det i kirkeboka i Sande at din ane var fattiglem? Da kan det være at du kan finne ut mer om anen i disse kildene. Her vil vi publisere digitalisert arkivmateriale fra Sande Forsorgsvesens og den tidligere fattigcommissionens arkiver.

Frem til den nye Fattigloven kom i 1845, så lå ansvaret til en fattigkommisjon i prestegjeldet, ofte ledet av sognepresten. Fra 1845 ble fattigvesenet en kommunal oppgave. Her vil vi primært publisere hjemstavnsforklaringer, fattigmanntall og møtebøker fra Tønsberg Forsorgskontor.

Frem til den nye Fattigloven kom i 1845, så lå ansvaret til en fattigkommisjon i prestegjeldet, ofte ledet av sognepresten. Fra 1845 ble fattigvesenet en kommunal oppgave. Her vil vi primært publisere hjemstavnsforklaringer, fattigmanntall og møtebøker fra Sandar Fattigkommisjon og senere fattigstyre/forsorgskontor.