Hva våre forfedre og formødre døde av, er også en del av deres historie.

"Det er gøy å lage slektsbok", sier Borgny Hjelen. Hun forteller og viser sin vei til slektsboka si om Brynild

Inger-Lise Fonneland viser og forteller om veien til nyttige opplysninger i det store nettbiblioteket til Nasjonalbiblioteket.

Husförhör inneholder mye informasjon om våre svenske aner. Kunne Olle lese og hvilken gård flytta han til.

NRKs radioarkiv inneholder flere gilde radioprogrammer fra 1930-tallet og framover. Totalt er det 1,6 millioner klipp som er tilgjengelig i Nasjonalbibliotekets lokaler, av disse er nærmere 60000 tilgjengelig fra nettsidene.

Nasjonalbiblioteket har det meste av trykksaker som er utgitt i Norge. Mye av dette er tilgjengelig via Internettet. Vi kan søke etter dette og samlinga utvides fortløpende.

Hurtigkoblinger og småtips kan gjøre hverdagen raskere, og enklere når vi arbeider med datamaskinen. Under kan vi se på noen få, av de veldig mange hurtigkoblingene og småtipsa, som er tilgjengelig.

Skifteprotokoller er slektsforskerens gullgruve for å finne utfyllende informasjon om personer, og et godt hjelpemiddel der kirkebøker og annet mangler.

Når man søker på aviser, bøker, tidsskrifter osv. får man ofte beskjed om at man bare kan lese dette i Nasjonalbibliotekets lokaler i Oslo, og det er tungvint for de fleste.

De innledende filosoferingene før den saklige delen overtar er mine personlige tanker omkring vår felles hobby – at det finnes andre oppfatninger er ganske naturlig.
Egotripp - ingen andre enn noen få i egen slekt er opptatt av hvem en stammer fra mer enn to –tre generasjoner bakover i tid, men hvem bryr seg om det? Nøktern til kvaliteten på det som kommer fram – det eneste en kan være sikker på er hvem som er mor til et barn – men antall barn kan være usikkert.