Leiermål er et begrep som ble brukt om samleie utenfor ekteskap mellom to ugifte parter. På 1600- og 1700-tallet var dette forbudt i Norge og de som ble tatt kunne risikere strenge straffer.
Farskapsaker, altså saker med fastsettelse av farsskapsforhold for barn født utenfor ekteskap, og barnebidragssaker forteller mye om en families situasjon og de enkelte familiemedlemmers liv.
Transkribering av kirkebøker er en god "kilde" til å lage bygdebøker. I Surnadal har man brukt dette til revidering av eldre bygdebøker og i Rauma er man i gang med transkriberingen.
Kirkebøker er uten tvil blant de hyppigst brukte arkivkildene for oss slektsgranskere. Men har du tenkt over at prestearkivene rommer langt flere kildeserier enn som så – materiale som kanskje kan kaste lys over slektsgåtene våre når kirkebøkenes opplysninger ikke strekker til?
Tyding av gotisk handskrift er viktig for å forstå innholdet i de ulike kildene vi leter etter slektsopplysninger i. Derfor er det nyttig å delta på et kurs hvor en kan lære å tyde gotisk skrift. Er du riktig heldig finner du opplysninger om egen slekt på kurset.
Fra midten av 1800-tallet til første verdenskrig rømte titusenvis av norske sjømenn fra sine skip i utenlandske havner. I samtiden ble rømningene referert til som rømningsvesenet som om det var en institusjon. Kanskje har du opplevd at en sjømann i slekta er oppgitt rømt? Slekt og Data Vestfold vil her publisere skannede protokoller ver rømte sjøfolk som ble ført ved de norske utenriksstasjonene.
I 2018 er det 100 år siden første verdenskrig sluttet. Norge forholdt seg nøytralt, men likevel ble mellom 14 000 og 16 000 norskfødte menn og kvinner førstehånds vitner til denne blodige skyttergravskrigen som herjet Europa i fire år.