«Min fader er barnefød i Jytaborg i Sverige og dør føren jeg blev fød», skrev min tippoldefar i en familiebibel. Viste dette seg å stemme? Etter flere års leting og DNA-testing fikk vi svaret!

To ektepar, bror og søster, gift og busett på kvar sitt gardsbruk med få kilometer imellom. Eit liv i hardt arbeid, med høg kristen moral og dømande folkesnakk. Hadde dei verkeleg tid og lyst til utruskap då?

Ein dramatisk ekspedisjon til Grønland med orkan og forlis, bananfrakt i Karibien og eit yrkesliv på havet som matros og skipstømmermann – i tillegg til fattigdom, barnedød, tuberkulose og kampen for å overleve under mellomkrigstida. Dette er noko av det som dukka opp då eg starta å nøste i det korte livet til min oldefar.

Som jordmor kommer man tett på livets mirakel, men før i tiden kunne dødsfall rundt fødsler forekomme mye oftere enn i dag. Min tippoldemor opplevde begge deler, også på privaten.

Vi ble fortalt at oldemors «gråtetokter» skyldtes at hun måtte flytte fra storbyen Trondheim til en utpost i Lofoten da hun giftet seg. Så feil kan man ta!

Det ble sagt at min kones oldefar omkom i en ulykke på sjøen, men en avisutgave fra 1902 kom med en langt mer brutal forklaring.

Les Viggo Eides leserinnlegg om slektsforskning. Han beskriver hobbyen vår som en fortelling der du er i sentrum og dine røtter er omgivelsene og fortiden kommer nært inn på oss.