Skal du finne dine svenske aner, må du først finne ut så mye som mulig om disse personene i norsk arkivmateriale før du går over til det svenske. Vi skal nå ta for oss noen av kildene du da kan bruke.
Leder av Slekt og Data Oslo og Akershus, Sigbjørn Alapnes Elvebakken holdt et interessant foredrag for oss på Gjøvik bibliotek 25. november. Tema for møtet var forskjeller og likheter mellom Norge og Sverige som er sentrale i slektsforskning i Sverige og en gjennomgang av de mest sentrale kildene.
Svenske prester var pålagt å besøke alle i menigheten hvert år. Ved besøkene skulle alle innbyggere registreres. Disse forhørene er en nyttig kilde for å følge en familie fra år til år og lære mer om livet deres. Her får du en veiledning.
Mari Arnekleiv Bækkelund jobbet som researcher i forrige sesong av "Hvem tror du at du er?". I vårt medlemsblad delte hun noen av sine beste tips til personkilder. Her får du en oppsummering av disse.
Slike fortegnelser er blitt kalt utenlandssvenskenes «husförhörslängd» er den likhet som de har i oppbygning og hva slags informasjon som er registrert, på tross av at kildetypen skulle dekke ganske annerledes behov. Siden Sverige og Norge hadde felles utenriksstasjoner i perioden 1814 til 1905, så finner man en rekke nordmenn i disse protokollene på 1800-tallet.
Den nasjonale minoriteten kvener stammer fra finskspråklige bønder som kom til Nord-Norge fra Sverige og Finland (som lenge var underlagt Sverige). Hit kom de allerede fra 1500-tallet, men den første store eksplosjonen av kvener kom først på begynnelsen av 1700- tallet, og da hovedsakelig til Nord-Troms og Vest-Finnmark.