På midten av 1700-tallet hadde Norge et økende fattigdomsproblem og fattigkommisjoner ble opprettet for å føre tilsyn med fattigstellet i byer og prestegjeld.
Å opprettholde en fasade ble sett på som vesentlig for ikke å bli utstøtt fra samfunnet. Hva har forfedrene holdt hemmelig for oss etterkommere, og hvorfor? Og hvilke kilder kan brukes for å finne svar på noe man ikke snakket om?
Ein dramatisk ekspedisjon til Grønland med orkan og forlis, bananfrakt i Karibien og eit yrkesliv på havet som matros og skipstømmermann – i tillegg til fattigdom, barnedød, tuberkulose og kampen for å overleve under mellomkrigstida. Dette er noko av det som dukka opp då eg starta å nøste i det korte livet til min oldefar.
Som jordmor kommer man tett på livets mirakel, men før i tiden kunne dødsfall rundt fødsler forekomme mye oftere enn i dag. Min tippoldemor opplevde begge deler, også på privaten.
Vi ble fortalt at oldemors «gråtetokter» skyldtes at hun måtte flytte fra storbyen Trondheim til en utpost i Lofoten da hun giftet seg. Så feil kan man ta!
Slektsforskere vil stadig møte på «uekte» barn i sin forskning. Hvordan ble mødrene deres behandlet, og hvordan har synet på dem endret seg gjennom tidene? Og ikke minst, hva kan vi finne ut om dem?
Etter at vi hadde foredraget om slektsforskning i Danmark har vi forsøkt å lage en liten oversikt over sider som er nyttige når du skal slektsforske i Danmark.