Har du bilder i gamle familiealbum, men mangler informasjonen om når de er tatt? Her får du tips til hvordan du kan bruke motehistorien fra 1880- til 1960-årene til å tidfeste fotografiene.
Fagbevegelsen var et sted hvor kvinnene tidlig kunne stå opp for seg selv og sine rettigheter. Det har også ført til at vi kan finne dem i en del arkiver etter denne.
Hvordan har norske kvinner hatt det gjennom tidene? Hva var bra, og hva var dårlig? Hadde de selvstendighet på noen områder, men ikke på andre? Hvilke rettigheter og muligheter hadde de? Historieprofessor Hilde Sandvik gir oss svaret.
Kunnskap om navneskikker og oppkallingsregler er viktig for slektsforskere. Her finner du god gjennomgang av den historiske utviklingen av tilnavn, etternavn og stedsnavn frem til 1964.
Fra midten av 1800-tallet til første verdenskrig rømte titusenvis av norske sjømenn fra sine skip i utenlandske havner. I samtiden ble rømningene referert til som rømningsvesenet som om det var en institusjon. Kanskje har du opplevd at en sjømann i slekta er oppgitt rømt? Slekt og Data Vestfold vil her publisere skannede protokoller ver rømte sjøfolk som ble ført ved de norske utenriksstasjonene.
I 2018 er det 100 år siden første verdenskrig sluttet. Norge forholdt seg nøytralt, men likevel ble mellom 14 000 og 16 000 norskfødte menn og kvinner førstehånds vitner til denne blodige skyttergravskrigen som herjet Europa i fire år.