Transkribering av kirkebøker er en god "kilde" til å lage bygdebøker. I Surnadal har man brukt dette til revidering av eldre bygdebøker og i Rauma er man i gang med transkriberingen.
Hvordan ble denne slektsgåten løst? Det var temaet på medlemsmøtet 7. november, med et publikum på 64 personer som fikk inspirasjon til egen slektsforskning.
Det nærmer seg julefeiring, og vi henter fram familiens tradisjoner i år også. Mat og aktiviteter, «same procedure as last year».
Men hvordan var juletradisjonene da vi var barn og ungdom? Eller da foreldrene våre var barn?
Omtrent 40 gjester kom på årets siste medlemsmøte i Slekt og Data Oslo/Akershus. Sigbjørn Elvebakken innledet og ønsket velkommen til Johanne Bergkvist og Unn Hovdhaugen fra Oslo byarkiv, som snakket om «En stjerne i margen»
I denne artikkelen kan du lese om slektsforskningens historie, slektens betydning gjennom tidene og få tips til i hvilke perioder du kan finne ulike kilder.
Her vil Slekt og Data Vestfold publisere søkbare skattemanntall, skattetakster og matrikler for Sandefjord og Sandar. Du må være innlogget som medlem for å kunne søke i disse.
Kyrkjebøker og folketeljingar er våre viktigaste kjelder, men ein gong vil behovet for å gå vidare melde seg. Jonny Lyngstad guidar deg inn i kjeldejungelen.
Helt siden 1770-tallet har det blitt tatt opp skattemanntall for Tønsberg, og tildels også Åsgårdstrand og Holmestrand, som i perioder var underlagt Tønsberg. Her vil man finne byens innbyggere, for det meste menn, angitt med deres skyldige skatt og deres bopel. Videre vil det her bli publisert nyere skattelikninger og skattetakster fra nyere tid.