I 2013 feiret vi at den allmenne stemmeretten fylte 100 år. Men det mange ikke vet var at stemmeretten faktisk ikke var for alle fra 1913. Det ble den først i 1919.
På midten av 1700-tallet hadde Norge et økende fattigdomsproblem og fattigkommisjoner ble opprettet for å føre tilsyn med fattigstellet i byer og prestegjeld.
Å opprettholde en fasade ble sett på som vesentlig for ikke å bli utstøtt fra samfunnet. Hva har forfedrene holdt hemmelig for oss etterkommere, og hvorfor? Og hvilke kilder kan brukes for å finne svar på noe man ikke snakket om?
Vi ble fortalt at oldemors «gråtetokter» skyldtes at hun måtte flytte fra storbyen Trondheim til en utpost i Lofoten da hun giftet seg. Så feil kan man ta!
Det første medlemsmøtet i 2025 samlet rundt 70 medlemmer, til tross for noen dager med heftig snøvær dagene før. Og temaet som mange ønsket å lære mer om var bruk av KI i arbeidet med slektsforskning, et tema som alle har hørt om, men ikke så mange har prøvd ut ennå.
Hvordan kan kunstig intelligens hjelpe deg i slektsforskningen? I årets første medlemsblad viser vi hvordan KI kan brukes til analyse av kilder, tekstskriving, tyding av håndskrift, forbedring av gamle bilder og annet slektsarbeid.
HTR-teknologi gjør det mulig å lese og søke i håndskrevne kilder som er vanskelige å tyde. Lær hvordan teknologien fungerer og hvordan du kan bruke den i slektsforskningen din. Se opptaket nå!