Årets siste medlemsblad handler om Europa. Her lærer du hvordan du finner slekt i ti europeiske land, og hvilke kilder som hjelper deg å spore forfedre som enten kom til Norge – eller forlot landet og slo seg ned ute.
For å finne dine franske forfedre må du vite både når og hvor i landet de levde. De franske arkivene rommer store mengder digitalisert materiale – men det krever at du vet hvor du skal lete. Her viser vi hvordan du kommer i gang.
I 2018 er det 100 år siden første verdenskrig sluttet. Norge forholdt seg nøytralt, men likevel ble mellom 14 000 og 16 000 norskfødte menn og kvinner førstehånds vitner til denne blodige skyttergravskrigen som herjet Europa i fire år.
I Norge har samer status som urfolk, mens kvener, skogfinner, jøder, romanifolk og rom er våre nasjonale minoriteter. Hvilke tradisjoner gjelder når det kommer til navneskikkene deres?
«Ord kan ikke beskrive hva vi følte. Avskjeden var forferdelig, men vi håper og ber til Gud om at de begge skal komme trygt hjem igjen.» Mormor mistet to av barna sine i Auschwitz. Familiens uvurderlige brev og dagbøker beskriver hvordan livene deres var i de dramatiske krigsårene.
Noen slekter har tradisjoner for å samles på slektstreff, andre ikke. Ønsker du å organisere et selv? Da er det viktig å starte planleggingen tidlig. Her får du tolv tips til hva det er viktig å huske på.
Årets tredje utgave av medlemsbladet har temaet «Slektstreff». Her får du flere nyttige tips til hva som er viktig å tenke på når du skal arrangere et slektstreff!
Å arrangere slektstreff er en fin anledning til å få samlet og digitalisert alle de gamle bildene av forfedrene som de ulike slektningene har liggende i esker og skuffer hjemme hos seg. Her får du noen tips til hvordan dette kan gjøres, og hva bildene kan brukes til når slektningene samles.