Årets siste utgave av medlemsbladet har temaet «Brev og dagbøker som kilde». Her rettes det fokus på hvorfor dette er unike kilder i slektsforskningen, da en får innblikk i hva forfedrene tenkte og følte.
Med flere tusen dokumenter fra forfedrene har Liv Birgit Christensen verdifullt og håndfast materiale som aktivt brukes i slektsforskningen, og til å hjelpe andre med å finne slekt. – Disse gir en innsikt i hva de tenkte og følte, noe en ikke finner i andre kilder.
Mormor Paula Fjeldtvedt, født Holst Solem (1918–81), etterlot seg et rikholdig slektsforskningsarkiv. Blant alle fotografier, brev, dokumenter, vitnemål og slektstavler hun samlet gjennom flere tiår, er det spesielt ett lite notat som er helt spesielt: tippoldefars kjærlighetsdikt fra 1877.
Gamle bilder og dokumenter er små skatter. De forteller historien om hvem vi er og hvor vi kommer fra. Men hvordan kan du ta vare på gamle bilder og dokumenter, så de holder seg i mange år framover? Her får du en enkel guide.
«Ord kan ikke beskrive hva vi følte. Avskjeden var forferdelig, men vi håper og ber til Gud om at de begge skal komme trygt hjem igjen.» Mormor mistet to av barna sine i Auschwitz. Familiens uvurderlige brev og dagbøker beskriver hvordan livene deres var i de dramatiske krigsårene.
I dansketiden kom det en rekke personer til Norge for å bekle ledende stillinger innenfor mange sektorer. I denne artikkelen vil se nærmere på tre ulike grupper som kom til landet vårt i denne perioden: embetsmennene, adelen og borgerskapet.
Da jeg skreiv slektshistorien om familien på morssida, dukket det opp spørsmål som forble gåtefulle heilt til jeg fant igjen slekt i Minnesota og fikk tilsendt kopier av gamle postkort.
Tidligere var inntrykket av min tippoldefar, Hans Johnsen, en mann med kinnskjegg fra et maleri som hang på kontoret til min far. Etter å ha satt meg inn i livsløpet hans, er jeg blitt stolt av hvordan han utnyttet tilfeldighetene og mulighetene som dukket opp, og at han var like opptatt av alles ve og vel som å skaffe seg selv rikdom.