De nye barnelovene som ble innført i Norge i 1915, og som var blant de første i verden som regulerte barns rettigheter, var tema for medlemsmøtet 5. mars.
Har du utenlandske forfedre som slo seg ned i Norge? Digitalarkivet har nå publisert journaler til statsborgersaker fra perioden 1891–1946, som gjør det enklere å finne frem til selve statsborgersaken.
Rundt 44.000 nordmenn satt i tysk fangenskap i løpet av krigsårene, 9000 av dem i utlandet. Men hva er det mulig å finne ut om dette fangeoppholdet? Vi gir deg noen tips.
Mari Arnekleiv Bækkelund jobbet som researcher i forrige sesong av "Hvem tror du at du er?". I vårt medlemsblad delte hun noen av sine beste tips til personkilder. Her får du en oppsummering av disse.
Professor emeritus Aslak Syse ved Institutt for offentlig rett, foreleste på årets første medlemsmøte. Det handlet om en gjennomgang av lovene som har styrt psykiatrien i Norge de siste 170 år.
«Hele tiden er vårt problem at vi har bedre kilder til å belyse eliten i samfunnet enn til å belyse folket.» skriver Sølvi Sogner i heftet Tingboka som kilde. Den historien som følger her, er ikke ment å være representativ for «folket», men er en heller tragisk livshistorie. For meg startet det med et tilfeldig funn i et sjeleregister.
Riksarkivets privatarkiver etter partiet Nasjonal Samling representerer et viktig supplement til Landssvikarkivet, men er også selvstendige kilder til studier av norsk okkupasjonshistorie.
Fra å bli lenket fast til veggen til humanitet og forståelse. Hvordan har behandlingen av folk med psykiske lidelser forandret seg gjennom tidene? Her får du også tips til hvor du kan lete for å finne ut mer om dem.