Kyrkjebøker og folketeljingar er våre viktigaste kjelder, men ein gong vil behovet for å gå vidare melde seg. Jonny Lyngstad guidar deg inn i kjeldejungelen.

Helt siden 1770-tallet har det blitt tatt opp skattemanntall for Tønsberg, og tildels også Åsgårdstrand og Holmestrand, som i perioder var underlagt Tønsberg. Her vil man finne byens innbyggere, for det meste menn, angitt med deres skyldige skatt og deres bopel. Videre vil det her bli publisert nyere skattelikninger og skattetakster fra nyere tid.

I dansketiden kom det en rekke personer til Norge for å bekle ledende stillinger innenfor mange sektorer. I denne artikkelen vil se nærmere på tre ulike grupper som kom til landet vårt i denne perioden: embetsmennene, adelen og borgerskapet.

Skattemanntall er oversikter over skattytere som har betalt eller var pliktige til å betale skatt. Flere av disse skattemanntallene gjelder ekstraskatter som ble pålagt innbyggerne som følge av de dyre krigene som Danmark-Norge førte mot Sverige gjennom nærmere 200 år.

De kommunale kildeseriene reflekterer naturlig nok de oppgavene kommunene til enhver tid har hatt. Her kan du bokstavelig følger den enkeltes befatning med kommunen fra fødsel til død.

Paul Bakkmyr fra Kristiansund (opprinnelig fra Aure på Nordmøre) var på Slekt og Data Moldes møte i oktober og fortalte om utfordringene med brannskadde kirkebøker da han skulle skrive boka "Befolkningen på Grip gjennom 350 år". Han ble oppfordret til å lage en artikkel om hvilke andre kilder han brukte for å fortelle historien om folket som bosatte seg ute i havgapet.