Minoriteters navnetradisjoner
I Norge har samer status som urfolk, mens kvener, skogfinner, jøder, romanifolk og rom er våre nasjonale minoriteter. Hvilke tradisjoner gjelder når det kommer til navneskikkene deres?
Search
En jødisk families tap og håp i krigens skygge
«Ord kan ikke beskrive hva vi følte. Avskjeden var forferdelig, men vi håper og ber til Gud om at de begge skal komme trygt hjem igjen.» Mormor mistet to av barna sine i Auschwitz. Familiens uvurderlige brev og dagbøker beskriver hvordan livene deres var i de dramatiske krigsårene.
+4 mer
De lange linjene i norsk innvandringshistorie
Norge har alltid hatt innvandring. Men hvem har kommet og hvor kom de fra? Og ikke minst, hvilke grunner har de hatt for å komme hit?
Flott foredrag om gårdene ved Valnesvatnet
115 personer møtte opp og fikk høre det glimrende foredraget av Anne Knutssøn på Slekt og Data Nordlands medlemsmøte 5. oktober 2023.
Nyttige tips om bosteder
På medlemsmøtet 7. mai 2026 gav Anne Grete Mensen noen enkle tips for å finne hus og gårder i slektsforskningen. Etterpå fikk 3-4 personer litt hjelp med så finne egen slekt.
Skeiv historie i Norge
Fra synd og skam, til å bli grunnlag for felles identitet og politisk kamp. Hvordan har skeives rettigheter utviklet seg i de lange linjer gjennom tidene i Norge?
Kilder til skeiv slektshistorie
Skeiv historie har det vært snakket lite om i slektsforskningen. Kanskje har du selv noen i slekten din som åpent eller skjult levde livet som skeiv? Her får du noen tips til hvilke kilder du kan lete i med et skeivt blikk.
Skeive ord i historia
Språkhistoria kan fortelja oss ein heil del om korleis ein i fortida såg på kjønnsuttrykk, kjønnsidentitet og likekjønna seksualitet.
E-utgave: Skeivt blikk på kildene
Årets siste utgave av medlemsbladet har temaet «Skeivt blikk på kildene», og løfter frem skeive historier. I tillegg får du flere tips til hvordan du kan lete i kildene med et skeivt blikk.
Olea og Gina – et kvinnepar i Trysil
Olea Nordby og Gina Skoglund levde sammen som ektepar i 50 år i Trysil fra omkring 1910 til 1960. Bygdehistoriene om de to handler ikke så mye om at de to kvinnene var samboere, men at Olea var sta og egenrådig, stor i kjeften og satte mannfolka og øvrigheta på plass.