Slektsforskning på elever
Når vi snakker om grunnskolens historie i Norge, er det særlig to årstall som det er verdt å trekke frem: 1739 og 1889.
Search
Slektsforskning på tjenestejenter
I 1801 utgjorde tjenestefolket, som stort sett var kvinner, over ti prosent av den norske befolkningen. Hvem var de og hvordan så arbeidshverdagen deres ut?
Slektsforskning på telegrafister og telefonister
Norge fikk sin første telegraf i 1855. Samme år ble Det kongelige norske telegrafverk ble stiftet, altså dagens Telenor.
Leiermål
Leiermål er et begrep som ble brukt om samleie utenfor ekteskap mellom to ugifte parter. På 1600- og 1700-tallet var dette forbudt i Norge og de som ble tatt kunne risikere strenge straffer.
Farskap- og barnebidragsaker
Farskapsaker, altså saker med fastsettelse av farsskapsforhold for barn født utenfor ekteskap, og barnebidragssaker forteller mye om en families situasjon og de enkelte familiemedlemmers liv.
En pike i hver havn?
Norge var som velkjent en stor sjøfartsnasjon og tusenvis av norske menn dro ut i verden. Så er spørsmålet: Fikk noen av dem barn i havnene de besøkte? Altså: Hvor mange av oss har slektninger vi ikke vet om i utlandet?
+1 mer
Hor – den store forbrytelsen
En av de aller største forbrytelsene og mest skamfulle noen her til lands kunne gjøre frem til mellomkrigstiden var å være utro. Altså å drive hor.
Tyskerjenter og krigsbarn
Slektsforsker du på tyskerjenter eller krigsbarn? Her er noen tips.
Webinar om Stortingsarkivet
I dette webinaret lærer du mer om hvilke kilder som finnes i Stortingsarkivet.
Webinar om leiermål og ugifte mødre
I dette webinaret lærer du mer om hva leiermål var og hvordan du kan finne ut mer om dette i kildene.