Årets siste medlemsblad handler om Europa. Her lærer du hvordan du finner slekt i ti europeiske land, og hvilke kilder som hjelper deg å spore forfedre som enten kom til Norge – eller forlot landet og slo seg ned ute.
For å finne dine franske forfedre må du vite både når og hvor i landet de levde. De franske arkivene rommer store mengder digitalisert materiale – men det krever at du vet hvor du skal lete. Her viser vi hvordan du kommer i gang.
I 2018 er det 100 år siden første verdenskrig sluttet. Norge forholdt seg nøytralt, men likevel ble mellom 14 000 og 16 000 norskfødte menn og kvinner førstehånds vitner til denne blodige skyttergravskrigen som herjet Europa i fire år.
Fra synd og skam, til å bli grunnlag for felles identitet og politisk kamp. Hvordan har skeives rettigheter utviklet seg i de lange linjer gjennom tidene i Norge?
Skeiv historie har det vært snakket lite om i slektsforskningen. Kanskje har du selv noen i slekten din som åpent eller skjult levde livet som skeiv? Her får du noen tips til hvilke kilder du kan lete i med et skeivt blikk.
Årets siste utgave av medlemsbladet har temaet «Skeivt blikk på kildene», og løfter frem skeive historier. I tillegg får du flere tips til hvordan du kan lete i kildene med et skeivt blikk.
Olea Nordby og Gina Skoglund levde sammen som ektepar i 50 år i Trysil fra omkring 1910 til 1960. Bygdehistoriene om de to handler ikke så mye om at de to kvinnene var samboere, men at Olea var sta og egenrådig, stor i kjeften og satte mannfolka og øvrigheta på plass.
Kunstnarparet Torvald Tu og Trygve Stangeland er eit av dei første mannlege kjærastepara vi kjenner til i norsk kulturhistorie. Samlivsforholdet var noko alle visste om på Jæren. Kven var desse to «kriminelle» homopionerane som roleg og stillteiande braut lova i mellomkrigstida?