«Vi jobber kontinuerlig med å gjøre listene komplette, og oppdaterer underveis » lyder meldingen øverst på Digitalarkivet om folketellingen 1920. Men nå er de snart i mål!
Med god hjelp fra digitale kilder ble jeg med på en reise tilbake til min oldemors barndomsår i Osloslummen. Overgangen til det senere livet på Finnmarkskysten må ha vært stor – hun besøkte aldri hovedstaden igjen.
Tirsdag 14. aug vil Slekt og Data Aust-Agder presentere det nyutviklede kartprogrammet "Arendal 300 år - 1723-2023 - På rundtur" og vise hvordan det kan brukes. Sted Arendal bibliotek 2.etg i kafeen fra kl 12.00 til 15.00. Det vil også bli vist Torsdag og fredag på Kulturvernforbundets stand foran Kulturhuset.
Vårt medlem, Tore Gilbø, har skrevet av flere av registrene fra Kontoret for utsatte, Fattigvesenet i Kristiania.
Disse filene vil bli publisert på denne siden.
Vi takker Tore for hans arbeid med å gjøre dette tilgjengelig!
I Sandefjord ble Elberfeldsystemet innført i 18884. Byen ble inndelt i 5 fattigdistrikter med hver sin distriktsforstander. Hvert distrikt hadde 4 - 7 frivillige verger, som fikk tildelt ansvar for et bestemt antall fattige. Gjennom hjemmebesøk og jevnlige møter med de frivillige vergene, var det lettere å vurdere om grunnlaget for midlertidig og varig understøttelse var berettiget. Den personlige oppfølgingen ble vektlagt og skulle være en «kristenkjærlig Hjælp» fra medfølende naboer.
Frem til den nye Fattigloven kom i 1845, så lå ansvaret til en fattigkommisjon i prestegjeldet, ofte ledet av sognepresten. Fra 1845 ble fattigvesenet en kommunal oppgave.
Fattigvesenet i Hedrum herred ble etablert allerede i 1730-årene og opp gjennom årene har mange innbyggere fått understøttelse fra fattigvesenet i bygda. Kanskje er dine forfedre omtalt i fattigvesenets arkiver?
Står det i kirkeboka i Sande at din ane var fattiglem? Da kan det være at du kan finne ut mer om anen i disse kildene. Her vil vi publisere digitalisert arkivmateriale fra Sande Forsorgsvesens og den tidligere fattigcommissionens arkiver.