Rundt 4500 norske menn vervet seg til tysk militærtjeneste under krigen. Hvem var de, hvorfor vervet de seg og hvilke kilder kan vi finne dem i?

Landssvikarkivet oppbevares i Riksarkivet i Oslo og består av saksmapper fra alle landets politikamre og domsmapper fra Bredtveit fengsel. Det utgjør i alt mer enn 12 000 hyllemeter med saker på mer enn 90 000 personer og firmaer som på ulike måter støttet den tyske okkupasjonsmakten og den norske NS-regjeringen under krigen.

Riksarkivets privatarkiver etter partiet Nasjonal Samling representerer et viktig supplement til Landssvikarkivet, men er også selvstendige kilder til studier av norsk okkupasjonshistorie.

Rundt 50 000 norske soldater og befal deltok i Tysklandsbrigadene mellom 1947-1953.

På Digitalarkivet finner du militære ruller fra hele landet. I tillegg til disse finnes det mange ruller eller manntallslister som ikke er skanna, både i Riksarkivet og i de ulike statsarkiva. Dette er svært gode kilder for slektsforskere.

Så mange som 12 000 norske kvinner kan ha fått barn med tyske soldater, og opptil 50 000 kan ha vært «tyskerjenter». Historien til disse jentene er med andre ord viklet inn i mange norske slektstrær.

I 1716 og 1718 ble Norge invadert av Sverige, som en del av den 20 år lange store nordiske krig.

Forsvaret har i flere hundre år vært en viktig yrkesvei for mange norske menn.

Denne kirkegården er den største amerikanske militære kirkegården i Europa. Her ligger vel 14 000 amerikanske soldater begravet. Og blant disse finnes det også noen nordmenn som i sin tid utvandret til Amerika.