De kommunale kildeseriene reflekterer naturlig nok de oppgavene kommunene til enhver tid har hatt. Her kan du bokstavelig følger den enkeltes befatning med kommunen fra fødsel til død.
Her får du tips til flere kilder som gir deg informasjon om dine forfedres død og begravelse. Merk at kildeomfanget, og innholdet i disse, kan variere fra område til område.
Fra å bli lenket fast til veggen til humanitet og forståelse. Hvordan har behandlingen av folk med psykiske lidelser forandret seg gjennom tidene? Her får du også tips til hvor du kan lete for å finne ut mer om dem.
Frem til den nye Fattigloven kom i 1845, så lå ansvaret til en fattigkommisjon i prestegjeldet, ofte ledet av sognepresten. Fra 1845 ble fattigvesenet en kommunal oppgave. Her vil vi primært publisere hjemstavnsforklaringer, fattigmanntall og møtebøker fra Sandar Fattigkommisjon og senere fattigstyre/forsorgskontor.
Å sørge for de fattige og vanskeligstilte har vært en sentral oppgave for det offentlige siden midten av 1700-tallet. Med opprettelsen av kommunene 1837 ble ansvaret formelt lagt til kommunal forvaltning. Arkivene etter Fattigvesenet er omfangsrike og inneholder mye informasjon om enkeltmenneskers liv som kan være verdifulle kilder for historikere og slektsforskere.
Hva er det første du tenker når du hører om ligningsarkiv? Store, tunge skatteprotokoller med endeløse rekker av navn og tall? Mulig det, men et ligningsarkiv inneholder mye materiale som bidrar til å belyse våre slekters liv og virke. Via ligningsarkivene kan du finne informasjon om alt fra dine forfedres lønninger til hvordan hunden deres så ut.
Forfedres flytting kan ofte skape hodebry for dagens slektsforskere. Her får du noen tips til arkivmateriale du kan bruke for å finne dine slektningers flyttinger.
De aller, aller fleste av oss har husmenn i slekta. Husmannsvesenets historie strekker seg flere hundre år tilbake i den norske historien. En husmann var, enkelt forklart en person som leide en tomt.