Sperrefrister i slektsforskning

Av personvernhensyn opererer Arkivverket med sperrefrister på de ulike kildene de har i arkivene sine. Informasjonen om de ulike sperrefristene under er hentet fra Digitalarkivet. En god alternativ kilde til å finne informasjon om personer som har levd i nyere tid er gravminnebasen til Slekt og Data. 

• 60 års sperrefrist er hovedregelen for sensitive personopplysninger og forretningshemmeligheter. Det er da opplysningens alder man snakker om. Siden svært mange offentlige arkiver inneholder personopplysninger, må du altså være forberedt på at det kan ligge innsynsbegrensninger på materiale yngre enn 60 år. De fleste arkiver eldre enn 60 år er åpne for bruk.
   
• 80 års sperrefrist kan gjelde taushetsbelagte opplysninger i straffesaker, fengselsarkiver og helsearkiver. Riksarkivaren gjør vedtak om dette i hvert enkelt tilfelle.
   
• 100 års sperrefrist gjelder for eksempel opplysninger i adopsjons- og barnevernssaker. Fristen gjelder også statistisk grunnlagsmateriale med personopplysninger innsamlet med hjemmel i statistikkloven, som for eksempel folketellingene.

Her kan du lese mer om hvilke lover som regulerer sperrefrister og opphør av taushetsplikt. 

Merk at det ofte er det vanskelig å skille dokumenter som inneholder taushetsbelagte opplysninger fra dokumenter som er offentlig tilgjengelige. Når Riksarkivet vet at det finnes taushetsbelagte opplysninger i et materiale, kan det derfor bli satt sperrefrister på hele arkivbokser, serier eller arkiv.