Hvis du leter etter forfedre som kom fra Frankrike til Norge, må du først gå grundig gjennom de norske kildene. Det er helt avgjørende å finne navnet på stedet i Frankrike der personen ble født – uten denne opplysningen er det svært vanskelig å komme videre i franske kilder.

Det er også viktig å vite når vedkommende forlot Frankrike. Kom han eller hun til Norge før september 1792, må du lete i kirkebøkene. Kom vedkommende senere, er det den sivile folkeregisterføringen som gjelder.

Den franske folkeregisterføringen

Det var under den franske revolusjonen at de sivile myndighetene begynte å føre register over alle fødte, vigde og døde i landet. Frem til da var den katolske kirken ansvarlig for folkeregisteret.

Det finnes kirkebøker (dåpsbøker) helt tilbake til 1300-tallet, men det var i 1539 at det kom et kongelig dekret som påla kirken å føre oversikt over menigheten. Mer utbredte kirkebøker finnes fra midten av 1600-tallet, og fra 1736 ble de ført i to eksemplarer.

Sperrefrister

Etter september 1792 fortsatte kirken å føre bøker over døpte, vigde og døde – og i motsetning til de sivile registrene er disse ikke underlagt 100 års sperrefrist. For den sivile folkeregisterføringen er sperrefristene 100 år for fødsler, 75 år for vielser og 25 år for dødsfall.

Marginalnotater

I de sivile registre for fødsel og vielse finnes det såkalte marginalnotater. Dersom en person døde i en annen kommune enn fødestedet, sendte dødsstedet en melding til fødselskommunen, og dette ble ført inn som et marginalnotat i fødselsboken. Det samme gjelder ved ekteskap.

En viktig detalj: for fødselsopplysninger gjelder 100-årsgrensen også for marginalnotatene. Det betyr at man kan få ut hele fødselsregisteret etter 75 år – men uten marginalnotatene som viser når og hvor personen giftet seg eller døde.

Folketellinger og militære ruller

Fra 1836 finnes folketellinger hvert femte år, og fra 1867 finnes militære ruller. Det finnes også egne militære ruller over soldater i Napoleons hær (1802–1815) på Geneanet (søk på «Napoleonic registers»).

Et viktig poeng er at mellom 1792 og 1805 brukte Frankrike en annen kalender – revolusjonskalenderen, med ti dagers uke og helt andre månedsnavn. Skal du tolke dokumenter fra denne perioden, må du konvertere datoene til den gregorianske kalenderen. Det kan gjøres ved å gå inn på «The Republican calendar» på napoleon.org.

Et desentralisert arkivsystem

Det franske arkivvesenet er desentralisert. Når det gjelder sivil folkeregistrering, finnes arkivene i hvert av Frankrikes 98 departementer. Her oppbevares også kirkebøkene fra før 1792. Disse kalles Registres Paroissiaux (1668–1792). Det meste er digitalisert, men svært lite er indeksert.

Kirkebøker med opplysninger om fødte, vigde og døde etter 1792 finnes i de ulike bispedømmene eller i de lokale menighetene.

Til tross for dette desentraliserte systemet er det ikke vanskelig å søke i arkivene – så lenge man vet hvilken kommune (by) personen var født, gift eller død i.

Slik finner du riktig arkiv

1. Først må du finne ut hvilket departement kommunen tilhører. Dette gjør du enkelt via nettsiden lescommunes.com.
2. Når du har funnet riktig departement, går du videre til FamilySearch Research Wiki om slektsforskning i Frankrike («France Genealogy).

På FamilySearch Research Wiki finner du en alfabetisk liste over alle departementene. Klikk på det departementet du ønsker, så kommer du til en egen underside. Der finnes informasjon om både kirkelig og sivil folkeregistrering, folketellinger, militære kilder med mer – mye av dette er digitalisert og delvis indeksert i FamilySearch.

Noe kan imidlertid ikke søkes hjemmefra, så det lønner seg å gå videre: Lenger ned på siden finner du adresse og lenke til nettsiden til departementsarkivet. Klikk på denne – her kan du søke direkte i arkivmateriale på nett. Skriv inn navnet på kommunen i søkefeltet, og du får opp aktuelle kilder. For den som ikke kan fransk, anbefales nettleserens oversettelsesfunksjon.

Et alternativ er å bruke det franske riksarkivet, Archives Nationales, sin søkeside på «Les registres paroissiaux et d'état civil». Her kan du søke direkte på kommunenavn og få lenker til digitaliserte kilder, blant annet fødselsbøker.

Et eksempel – søk i franske fødselsbøker

Jeg kan ta et eksempel: Marcel Genetay, født i 1890 i byen Angers.

1. På Les Communes de la France fant jeg at Angers ligger i departementet Maine-et-Loire.
2. På FamilySearch Research Wikis oversikt over departementer i Frankrike fant jeg lenken til arkivet i Maine-et-Loire – archives.maine-et-loire.fr.
3. Til høyre på siden er det en brun boks med teksten «Accès directs» (Direkte tilgang). Jeg klikker på «Archives en ligne» (eller «Online Archives» hvis jeg hadde valgt engelsk som språk øverst på siden).
4. Da kommer jeg til «État civil» (Sivilstatus), og her velger jeg «Registres paroissiaux et d’état civil» – altså kirkebøker og sivile registre.
5. I søkefeltet skriver jeg Angers. Da får jeg opp en ny søkerute der jeg kan fylle inn forskjellig informasjon, men her fyller jeg kun inn årstallet 1890.
6. Nå listes digitaliserte bøker over fødte, vigde og døde – ordnet etter tidsintervaller.
7. Jeg finner også «Tables décennales» – alfabetiske navnelister over personer som ble laget hvert tiende år. Her kan jeg finne datoer hvis jeg bare har et år, eller sjekke at året mitt er riktig. I dette tilfellet hadde jeg også fødselsdatoen 7. juli 1890, så jeg gikk rett til fødselsboken naissances for 1890.

Fødselsboken hadde 105 bilder for dette året. Ettersom Marcel Genetay ble født i juli, bør han finnes omtrent midt i materialet – og på bilde 67 finner jeg ham, oppført som nr. 384. Faren var Camille Genetay, musiker ved sønnens fødsel. Moren het Irma Alexandrine, født LeCalot. Ingen marginalopplysninger er registrert – Marcel emigrerte til Sverige, giftet seg og døde der.

Digitale franske arkiver

De franske arkivene er i stor grad digitalisert, men ikke indeksert. Dersom man vil slippe å lete manuelt, kan man søke etter personen via MyHeritage, som i 2021 kjøpte den franske nettsiden filae.com, som har indeksert store deler av de franske arkivene.

Men det finnes også en gratis snarvei til de franske arkivene: slektstre-nettsiden Geneanet, som tidligere samarbeidet med filae.com. Geneanet eies nå av Ancestry, men i motsetning til Ancestry er Geneanet delvis gratis – med en valgfri premiumtjeneste. Man må registrere seg, men kan deretter søke på navn i slektstrær.

Søker du i Geneanet etter faren Camille Genetay, kommer det opp et helt slektstre der også Marcel er registrert. Men her står det bare at han var født i Angers 7. juli 1890 – den som la inn opplysningene visste ikke at han flyttet til Sverige og levde resten av sitt liv der.

På den måten kan Geneanet fungere som en uoffisiell indeks til franske sivile og kirkelige arkiver, siden slektstrær ofte inneholder kilder som kan brukes for å finne frem til originaldokumentene i arkivene.

Vil du lære mer?

To svært gode engelskspråklige introduksjoner til fransk slektsforskning finnes her:

• YouTube: French Genealogy Tutorial, ved Pablo Briand.
• RootsTech (FamilySearch): Finding Your French Ancestors With Resources Both Online and Offline av Sean Daly.

---

Toppbilde-eier: Library of Congress

Artikkelen er skrevet av Thomas Fürth, som er historiker og slektsforsker. Docent i historie med sosialhistorie som fagfelt, aktiv slektsforsker og foredragsholder med lang erfaring både nasjonalt og internasjonalt. Tidligere leder i Genealogiska föreningen i Sverige, og medlem av The International Institute for Jewish Genealogy i Jerusalem. Forfatter av bøkene Släktforska utanför Norden (2019) og Judisk släktforskning (2020, sammen med Mikael Hoffsten).