- Tallet er usikkert, men trolig utvandret noen titalls tusen nordmenn til andre land enn USA og Canada – de fleste fra ca. 1850 og frem til mellomkrigstiden. Australia, New Zealand, Sør-Afrika og Argentina var blant de viktigste destinasjonene.
- Noen organiserte egne skip for å reise ut, og utreisen er ofte dokumentert i emigrantprotokollene. Samtidig reiste mange individuelt, eller var sjømenn som hoppet av. Disse kan være vanskeligere å spore opp. Ofte må en lete i kilder i ankomstlandet.
Dansk Vestindia
31. mars i år var det 100 år siden Danmark solgte sine karibiske kolonier til USA. Nesten 250 års dansk herredømme brakte også en del mennesker fra Norge til øyene i Vestindia - St. Thomas, St. Jan og St. Croix. 150-200 nordmenn slo seg ned på øyene i kortere eller lengre tid, som blant annet embetsmenn, plantasjeeiere, soldater og sjøfolk. En av de mest kjente var byfogd Engelbret Hesselberg (1728-88), opprinnelig fra Norderhov, som i 1760 dømte 13 slaver til døden i Christiansted.
Tips for å lete: Det danske Rigsarkivet har nylig publisert en stor mengde arkiver fra Dansk Vestindia på nett: www.virgin-islands-history.org.
Brasil
Et lite kjent kapittel i norsk utvandringshistorie er de 106 mennene som høsten 1850 la ut fra Trondheim med kurs for gullfeltene i California – men som i stedet strandet i Rio de Janeiro i Brasil. 61 av dem slo seg sammen med tyske og sveitsiske immigranter og ble med på å etablere nybyggerkolonien Joinville sør i Brasil. Noen få norske holdt ut i det lange løp. Gjert Olsen (1813-88) fra Støren har i dag nærmere 1500 etterkommere i landet.
Tips for å lete: Arquivo Histórico de Joinville er et lokalhistorisk arkiv som har bevart flere kilder knyttet til den norske kontingenten: www.joinville.sc.gov.br/departamento/ahj/ (på portugisisk).
Sør-Afrika (Natal)
Flere britiske kolonier ønsket innvandrere fra Skandinavia for å «hvitvaske» befolkningen. 230 nordmenn – i hovedsak fra Sunnmøre – gikk i land på kysten av kolonien Natal 29. august 1882. Der etablerte de bosetningen Marburg. Den norske kirken – Norwegian Settlers’ Church – står fortsatt etter snart 135 år. Det var et aktivt norsk samfunn den første generasjonen, og i distriktet finner vi den dag i dag navn som Brauteseth og Kjønstad.
Tips for å lete: Norwegian Settlers Association of Marburg har en hjemmeside med blant annet lenker til familiehistorier: norsettler.co.za/index.htm.
Se også artikkel i Slekt og Data nr 2/2006 side 8-15 (pdf).
Kina (Shanghai)
Midtens Rike ble aldri kolonisert, men i etterkant av opiumskrigene i 1840- og 50-årene ble Kina tvunget til å gi de vestlige stormaktene betydelige konsesjoner til å drive blant annet handel. Shanghai ble det viktigste møtestedet mellom øst og vest, og her bodde også en del nordmenn fra 1860-årene og frem til Mao tok over i 1949. Det var norske klubber og norsk butikk – og over 250 nordmenn gjorde tjeneste i tollvesenet i Kina. Dessuten opererte mange norske misjonærer i innlandet i Kina.
Tips for å lete: Oversikt over de tallrike norske tolltjenestemennene i Kina finnes i den lille boken Norwegian Members of the Chinese Customs Service since 1861, av S. Hopstock, 1938. Kan lånes på Nasjonalbiblioteket.
Skrevet av Fredrik Larsen Lund, historiker og forfatter (Slekt og Data 2/2017)
Gav i 2017 ut boken Norske utposter – nordmenn utenfor allfarvei. Dette er den første samlede fremstillingen av utvandring til andre land enn USA, og tar for seg 11 steder der nordmenn har bodd fra 1600-tallet til i dag.