Anmeldelser

Det var ikke straffbart å være sammen med en tysk soldat, men mange ble likevel anmeldt. Anmeldelser finnes i arkivene etter politikamrene, som ligger i statsarkivene. Hvor mange saker det er snakk om har ingen undersøkt.

Granskingskommisjonen for unasjonal opptreden

Etter krigen ble det opprettet granskingskommisjoner for unasjonal opptreden. Dette gjaldt ansatte i offentlige etater, men også i bedrifter og organisasjoner. Mange ble anmeldt for å ha vært sammen med en tysker. Disse rapportene ligger i granskingskommisjonens arkiv, i de kommunale arkivene. Det finnes også noe informasjon i Riksarkivet.

Vielser

Ble kvinnen gift før krigens slutt, kan man kanskje finne informasjon om vielsen i arkivet etter Deutsche Standesamt in Norwegen, som var en slags byfogd som blant annet registrerte vielser. Dette finnes i Riksarkivet. De fleste ekteskap ble imidlertid inngått etter krigens slutt, da de tyske okkupasjonsmaktene hadde vært svært strenge regler for hvem soldatene kunne gifte seg med.

Krigsbarn

Fikk kvinnen barn, finner man informasjon om dette i Lebensbornarkivet. I 1950 ble krigsbarna ansett som norske. Det bestemt at man skulle behandle dette som ordinære bidragssaker etter barneloven fra 1916. Da ble de aller fleste saksmappene sendt til Fylkesmannen. Disse ble avlevert til fylkesmannarkivene i statsarkivene etter hvert som sakene ble avsluttet, da barna var 16 år. Noen få steder ligger også noe materiale hos byarkiv.

I disse mappene ligger det mye stoff, særlig om mødrene. Her står historien til foreldrene, men det kan også ligge personlige brev og bilder i mappene.

Sentralpasskontoret

I august 1945 vedtok norske myndigheter en provisorisk anordning der de endret gjeldende statsborgerlov. På denne tiden ble kvinner sett på som et «vedheng» til sin mann i denne loven. Kvinner som giftet seg med en utenlandsk mann fikk mannens statsborgerskap, men det inntraff først da hun forlot landet. Hun var altså norsk så lenge hun bodde i Norge.

I den nye anordningen bestemte de at en kvinne som giftet seg med en mann fra en «fiendestat», altså Tyskland og Japan, ble fratatt statsborgerskapet når de giftet seg. Den nye loven skulle også ha tilbakevirkende kraft.

En del av disse kvinnene søkte etterhvert om å komme hjem. Da kan man oppsøke arkivet etter sentralpasskontoret i Riksarkivet. Dette var datidens UDI. Det var de som behandlet søknadene fra kvinnene som ville tilbake til Norge. Her kan man finne både søknader og livshistorikk.

Kilder i Tyskland

For å få informasjon om det videre livet til kvinner som ble sendt til Tyskland kan man oppsøke tyske arkiver som for eksempel Deutche Dienstelle (WAST) eller Bundesarchiv, og søke innsyn hos dem.

(Kilde: Kåre Olsen/Riksarkivet)