Kollasj: London og britisk kilde
Storbritannia var ikke bare et stoppested på vei til Amerika – mange nordmenn slo seg også ned der. Arkivene i England, Skottland, Wales og Nord-Irland kan inneholde mye, men man må vite hvor en skal lete. Her får du tips til britiske kilder du kan bruke i slektsgranskingen.
Av
Kilder til andre land

For mange går slektshistorien videre i Storbritannia – eller starter der. Flere nordmenn bosatte seg i Storbritannia for godt: gjennom handel og skipsfart over Nordsjøen, under andre verdenskrig, eller av andre grunner.

Et delt arkivlandskap

Når det gjelder slektsgransking, er Storbritannia langt fra én enhet. Arkivsystemet er delt i tre hovedområder:

  • England og Wales har et felles system.
  • Skottland og Nord-Irland har beholdt egne rettssystemer og egne arkivverk.
  • The National Archives (TNA) fungerer både som riksarkiv for Storbritannia og statsarkiv for England og Wales.

England og Wales

TNA ligger i Kew utenfor London, og inneholder regjeringsdokumenter, militære arkiver og vanlige genealogiske kilder. For å bestille fødsels-, vielses- og dødsattester fra England og Wales må man gå via General Register Office (GRO), som holder til i Southport nord for Liverpool.

Skottland og Nord-Irland

Skottlands hovedarkiv heter National Records of Scotland (NRS) og har to besøkssentre i Edinburgh: General Register House og New Register House. Nettstedet deres heter Scotland’s People.

I Nord-Irland finner vi:

  • PRONI – statsarkivet (Public Record Office of Northern Ireland)
  • GRONI – for bestilling av fødsels-, vielses- og dødsattester

Den irske republikken står utenfor Storbritannia og har sitt eget arkivsystem.

Øyene

Isle of Man og Kanaløyene (Guernsey og Jersey) har en løsere tilknytning til Storbritannia. Mange av de samme kildene finnes – blant annet folketellinger – men arkivmaterialet oppbevares i stor grad lokalt.

Lokale slektskilder

Mye kildemateriale oppbevares bare lokalt, blant annet hos:

  • fylkesarkiver (county record offices)
  • by- eller storbyarkiver
  • bibliotek
  • universiteter og organisasjoner med egne arkivsamlinger
  • arkiv i ulike kirkesamfunn og sogn
  • museer – særlig militære museer
  • lokale slektshistoriske foreninger

Civil Registration – offentlig registrering

I Storbritannia kalles offentlig registrering av fødsler, vielser og dødsfall for Civil Registration. I genealogiske kretser brukes ofte forkortelsen BMDs (births, marriages, deaths). Registreringen startet til ulik tid i de forskjellige områdene:

  • England: Fra 1837. Gratis registre, men få opplysninger – attester bestilles mot gebyr.
  • Skottland: Fra 1855. Meget gode opptegnelser på Scotland's People (betalt nedlasting).
  • Nord-Irland: Fra 1864. GRONI krever registrering og betaling.
  • Guernsey: Fra 1840. Ikke fullstendig før etter 1925.
  • Jersey: Fra 1842. Attester kan bestilles mot gebyr og porto.
  • Isle of Man: Fra 1878. Vielser fra 1884.

Dyrere i Storbritannia

Vi er bortskjemte i Norge med gratis kilder i Digitalarkivet. Slik er det ikke i Storbritannia. The National Archives, Scotland’s People og GRONI tilbyr gratis søk, men man må betale for å laste ned innhold eller bestille attester.

Mye av materialet til TNA er lagt ut gjennom det kommersielle selskapet Findmypast, men noe er fortsatt gratis på deres nettsider. Registrerer man seg hos The National Archives, kan man laste ned et begrenset antall dokumenter gratis (inntil cirka hundre per måned).

De store slektstjenestene Ancestry og MyHeritage har omfattende samlinger av folketellinger, kirkebøker, militære kilder og lokale arkiver fra Storbritannia – men krever abonnement.

Gratis nettsider

Det finnes likevel flere gode gratis nettsteder med slektsmateriale fra Storbritannia. De er svært nyttige – men man må være klar over at de ikke dekker alt som finnes i de offentlige arkivene.

FamilySearch

FamilySearch har omfattende kilder fra hele Storbritannia – blant annet folketellinger, kirkebøker, militære kilder og migrasjonsmateriale.

I tillegg til generelle søk i den samlede databasen, kan man bruke funksjonen «Finn en samling» under «Søk i historiske opptegnelser» (som du finner ved å velge «Søk» fra hovedmenyen, deretter «Opptegnelser»). Ved å skrive inn land eller region, får man opp en liste over tilgjengelige samlinger og kan søke i hver database separat.

Per i dag finnes blant annet 134 databaser for England, 34 for Skottland, 2 for Nord-Irland og noen få fra Isle of Man og kanaløyene.

FreeUKGenealogy

Dette nettstedet har tre gratis databaser. De dekker ikke hele landet og varierer i tidsperiode, men kan være svært nyttige:

Veiledning og hjelpemidler

FamilySearch Research Wiki

Dette er et svært godt hjelpemiddel for slektsgranskere. Her finner man informasjon om kilder og metoder for England, Skottland, Nord-Irland, Guernsey, Jersey og Isle of Man – samt mange andre land. Et naturlig sted å starte hvis man skal forske i et område man ikke kjenner fra før. For å finne informasjon om for eksempel England, søker du på «England Genealogy» inne på nettstedet.

Språk kan velges via globus-ikonet øverst, og hovedsider og søk vises da på norsk. Selve Wiki-innholdet er foreløpig ikke oversatt til norsk, med mindre du bruker nettleserens oversettelsesfunksjon.

Andre gratisressurser

  • Cyndi’s List: Her finner man lenker til kilder i Storbritannia. Søk etter «United Kingdom» i menyen «Categories» til venstre, og deretter aktuell landsdel.
  • GENUKI: En svært verdifull gratisressurs med omfattende informasjon om slektsforskning. Inneholder ikke databaser med kilder, men har fyldige opplysninger om slektsgransking i Storbritannia og Irland, helt ned til lokalt nivå.

Folketellinger

Nominative folketellinger ble gjennomført hvert tiår fra 1841. Den siste som er frigitt er 1921 (grunnet 100-års regelen). De fleste tellingene finnes gratis på FamilySearch, og er også tilgjengelige på Ancestry og MyHeritage for dem med abonnement.

Folketellingene fra 1931 skiller seg ut fra de andre og behandles ulikt i de tre områdene:

  • Skottland: Frigis i 2032.
  • England og Wales: Gikk tapt i en brann under krigen.

Nord-Irland: Her er situasjonen annerledes. Flere tidlige folketellinger gikk tapt under borgerkrigen i 1922. Det finnes noen bruddstykker fra enkelte steder, men fullt materiale finnes kun fra:

  • 1901 og 1911 – tilgjengelige i FamilySearch, Ancestry og MyHeritage
  • 1926 og 1937 – kun statistiske rapporter, uten personnavn og ikke søkbare

The 1939 Register – en viktig telling

Fordi 1941-folketellingen ikke ble gjennomført under krigen, har The 1939 Register fått stor betydning. Dette var et landsdekkende manntall over den sivile befolkningen, brukt blant annet til rasjoneringskort og organisering av krigsberedskap.

Her finner du den:

Opplysninger om personer som fortsatt er i live er sladdet. Personell fra militæret er ikke inkludert i registret.

Kirkebøker

I Storbritannia startet offentlig registrering av fødsler, vielser og dødsfall relativt tidlig, så kirkebøker er ikke hovedkilden til personopplysninger slik som i Norge. Likevel er de viktige, og kan ofte gi flere detaljer om personer og familier enn de sivile registrene.

Storbritannia har ingen statskirke, men den anglikanske kirken (Church of England) er den etablerte i England, og den presbyterianske kirken (Church of Scotland) i Skottland. Det finnes også mange katolikker, særlig i Nord-Irland, samt flere andre kristne kirkesamfunn.

Dåpsinnføringer, kirkelige vielser og begravelser finnes blant annet i: FamilySearch, Findmypast, Scotland’s People, Ancestry, MyHeritage og FreeREG.

Aviser

British Newspaper Archive er en stor ressurs med skannede aviser, tilgjengelig via Findmypast. Her kreves et eget abonnement i tillegg til basisabonnement.

The National Library of Wales har imidlertid en gratis samling med walisiske aviser fra 1804–1919 – en ressurs som ofte overses.

Flere store britiske aviser har egne søkbare arkiver mot abonnement.

Skipslister

Utgående passasjerlister fra Storbritannia finnes i Findmypast og på de tre store internasjonale slektssidenene: FamilySearch, Ancestry og MyHeritage.

De fleste passasjerlister ble samlet ved innreisehavner, men i Storbritannia finner man ikke passasjerlister fra skip som ankom britiske havner fra andre europeiske land – kun fra Nord-Amerika, Australia, New Zealand med flere. Så man finner dessverre ikke personer som ankom Storbritannia fra Norge i britiske databaser.

Slektsforeninger og faglitteratur

Se etter organisasjoner med navn som «Genealogy Society» eller «Family History Society», kombinert med navnet på byen eller fylket du forsker i. Slike foreninger har ofte lokale ressurser som ikke finnes på de store nettsidene – som transkriberte kirkebøker, skifter og aviser. En del materiale kan være forbeholdt medlemmer.

Blant de største slektshistoriske tidsskriftene er: The Genealogist, Family Tree Magazine og Who Do You Think You Are? Mye kan leses digitalt, men databaser og transkripsjoner hos The Genealogist krever abonnement.

Andre nyttige ressurser

Webinarer

Legacy Family Tree Webinars tilbyr webinarer om slektsgransking i Storbritannia. Enkelte er gratis direkte og i én uke etter visning. Tilgang utover dette krever abonnement (per nå cirka 50 dollar pr. år).

Bibliotek

Noen viktige bibliotek og samlinger er The British Library, The National Library of Wales, The National Library of Scotland og The Mitchell Library (Glasgow).

Dødsfall og gravminner

Facebook-grupper

Det finnes flere Facebook-grupper der du kan få hjelp til britisk slektsforskning:

Ofte kan det lønne seg å søke etter mer lokale grupper knyttet til fylker eller byer.

Den Norske Sjømannsmisjon

En verdifull kilde er kirkebøkene til Den Norske Sjømannsmisjon, som ligger i Digitalarkivet. For å finne dem, går du først til forsiden av Digitalarkivet og klikker på «Finn kilde». I søkefeltene velger du «Kirkebøker» som kategori, og «Resten av verden» og ønsket land under geografi. Da får man opp en liste over aktuelle havner.

Her finnes blant annet: London, Liverpool, Newcastle, North Shields, Southampton, Glasgow, Leith, Cardiff og Swansea – altså de største havnebyene i England, Wales og Skottland. Vanlige norske klausuler gjelder.

Nordmenn i britiske kilder

Mange nordmenn dukker opp i britiske kilder – enten de slo seg ned der, bodde der en periode, eller var til sjøs. Særlig norske sjømenn kan være registrert i folketellinger dersom skipet lå i britisk havn på tellingsnatten. Det samme gjelder nordmenn som reiste videre til USA, Canada, Australia, New Zealand, Sør-Afrika og andre land via engelske havner – ofte finner man dem først i britiske dokumenter.

Navn kan være utfordrende. Stavemåten endres ofte i engelsktalende land, og det forekommer mange transkripsjonsfeil i databasene. Derfor bør du prøve flere varianter av navn – og bruke fantasien. På enkelte nettsider, som for eksempel FindMyPast, må du aktivt huke av for navnevarianter, og selv da fanges ikke alle opp, særlig utenlandske navn. Trunkeringstegn (*) kan være nyttig i søk.



Lykke til med slektsforskningen i Storbritannia!

---

Artikkelen er skrevet av Margaret H. Strand. Hun er født i Edinburgh og har bodd i Norge siden 1970. Hun har drevet aktivt med slektsgransking i over 30 år og er medlem av Slekt og Data Østfold. Hun er også medforfatter av boken Exploring Norwegian Genealogy, utgitt i USA.

Les mer
På