For deg som vil lete etter slekt som er født utenfor Norge, bør du først finne så mye som mulig om dem i norske kilder.

Når kom vedkommende til Norge? Finnes det opplysninger om hvor i Polen han eller hun kom fra? Det er også viktig å vite navnet på stedet det gjelder – opplysningen «Polen» alene er ikke nok.

Lands grenser og navn har endret seg mange ganger gjennom historien. Grensene flyttes, men stedene består. Steder flytter ikke på seg, men de kan skifte navn.

Viktig å kjenne Polens historie

Dersom du har en forfader som du har hørt kom fra Polen, kan det godt stå i norske kilder at han eller hun kom fra Russland, Østerrike eller til og med Tyskland.

For å forstå hvorfor det kan være slik, må man kjenne til Polens historie de siste 300 årene. Polen eksisterte nemlig ikke som eget land mellom 1795 og 1918. Før 1772 var Polen et av Europas største land og strakte seg fra Østersjøkysten i nord til Svartehavet i sør. Landet ble kalt Det polsk-litauiske samveldet, en adelsrepublikk med valgt konge.

Mellom 1772 og 1795 ble dette riket delt mellom Russland, Preussen og Østerrike, og i 123 år – fra 1795 til 1918 – eksisterte ikke Polen som egen stat. Også etter 1918 endret landets grenser seg. I mellomkrigstiden omfattet Polen store deler av dagens Belarus og vestlige Ukraina, mens det som i dag er vestlige Polen, da tilhørte Tyskland.

Finn riktig sted

Delingen av Polen på slutten av 1700-tallet fikk store konsekvenser for slektsforskning i landet. Få kilder finnes bevart fra tiden før 1772, altså fra det polsk-litauiske samveldet. Den som leter etter polske aner, må derfor søke i kilder som oppstod i tre ulike land fra slutten av 1700-tallet og frem til 1918.

Det er også viktig å finne ut hva stedet forfedrene kom fra heter i dag, og hvor det ligger på kartet.

Det gjør du enklest ved hjelp av et stedsnavnleksikon (på engelsk gazetteer). Gode slike finnes på nettet.

Noen nyttige nettressurser:

• For den preussiske delen av Polen er Kartenmeister nyttig. Denne finnes på engelsk, tysk og polsk.
• Den jødiske portalen JewishGen har også et godt register over steder og lokalsamfunn, som er nyttig selv om forfedrene dine ikke var jøder.
• Et stedsnavnleksikon som dekker russisk og østerriksk Polen før 1902, er Słownik geograficzny Królestwa Polskiego i innych krajów słowiańskich. Dette er en trykt bok i flere bind, skannet og tilgjengelig på polsk. Det polsk-amerikanske genealogiske samfunnet i USA har laget en nettside med forklaringer og oversettelser på pgsa.org/research-slownik-terminology/.

Kirkebøker etter religiøs tilhørighet

Kirkebøkene i Polen er delt etter religiøs tilhørighet, så det er viktig å vite hvilken religion forfedrene dine hadde. Den romersk-katolske kirken dominerte, men det fantes også store grupper av gresk-katolske og jødiske innbyggere. Etter delingen av det polsk-litauiske samveldet havnet jødene hovedsakelig i de russiske og østerrikske områdene. I den delen som tilfalt Russland, fantes også ortodokse kristne, mens flest protestanter bodde i de preussiske områdene.

Sivil folkeregistrering – uavhengig av religion – ble innført først i 1874 i de preussiske delene, og først etter 1918 i områdene som hadde tilhørt Østerrike.

Et unntak er hertugdømmet Warszawa, den delen av russisk Polen som i begynnelsen av 1800-tallet var et lydrike under Napoleon. Franskmennene innførte sivil registrering der allerede i 1808, og da Russland overtok i 1815, ble denne ordningen beholdt – parallelt med kirkebøker ført etter religion.

De polske arkivene

For den som leter etter slekt i Polen fra slutten av 1700-tallet til 1918, kan man snakke om tre Polen: det russiske Polen, det østerrikske Polen og det preussiske Polen.

I dag er imidlertid kildene samlet under det polske arkivvesenet, og dette gjelder også delvis for de områdene som i mellomkrigstiden var en del av Polen, men som nå tilhører Belarus og Ukraina.

Arkivsystemet i Polen består av mange regionale arkiver, men Riksarkivet i Warszawa fungerer som en koordinerende institusjon.

Søk i Szukaj w Archiwach

Det er opprettet en velfungerende nettportal kalt Szukaj w Archiwach, som på norsk betyr «Søk i arkivene». Her kan du søke både etter arkiver og steder. Det er mulig å søke i mange ulike typer kilder, men for slektsforskere er det først og fremst kirkebøker og folketellinger som er mest interessante.

Opplysninger om fødte de siste 100 årene samt ektepar og avdøde de siste 80 årene er underlagt taushetsplikt.

Språk og skrift

Fødsels-, vielses- og dødsbøker fra preussisk og østerriksk Polen er vanligvis utformet i tabellform, mens de fra russisk Polen ofte er skrevet som sammenhengende tekst, der navnene gjerne er markert med litt større skrift.

Etter 1868 ble kirkebøkene skrevet på russisk med kyrillisk skrift, men selve navnene på de fødte, døde og gifte ble skrevet med latinske bokstaver. Før 1868 var dokumentene på polsk, skrevet med latinsk alfabet.

I kirkebøker fra østerriksk Polen er både trykt tekst og håndskrevne innførsler på latin, og noen ganger også på tysk før 1867, mens de etter 1867 ble skrevet på polsk og tysk. For preussisk Polen ble bøkene ført på tysk fra 1874 og frem til 1918.

Bruk av Szukaj w Archiwach

Det finnes en svært god video laget av FamilySearch som viser hvordan man søker i Szukaj w Archiwach. Videoen er på engelsk og viser trinn for trinn hvordan du finner personer i fødsel-, vielses- og dødsbøker, samt i folketellinger. Disse finnes under et ikon som på polsk heter Pradziad.

Videoen heter «Szukaj w Archiwach – How to Navigate the Polish State Archives Website».

Nettportalen Szukaj w Archiwach er på polsk, men kan enkelt oversettes til engelsk med ett klikk. Etter en stund vil likevel deler av brukergrensesnittet vises på polsk. Dette løses enkelt ved å bruke oversettelsesfunksjonen i nettleseren.

Gjennom portalen får du tilgang til digitaliserte kilder, men du finner også informasjon om hvilket arkiv du må kontakte for å få tak i ikke-digitaliserte dokumenter. Disse opplysningene finnes på nettsiden, og alt dette blir også forklart i FamilySearch-videoen.

Nyttige videoer

Det finnes en rekke nyttige videoer fra både FamilySearch og RootsTech som hjelper deg som vil slektsforske i Polen.

I webinaret «Polish Genealogy in Practice – Let’s Start From the Beginning» med Alexandra Kacprzak på RootsTech får du grunnleggende informasjon om kilder fra det russiske og preussiske Polen, samt tips til ulike nettsider der kirkebøker og folketellinger er indeksert regionalt. Du kan også laste ned et skriftlig sammendrag med alle lenkene som nevnes i foredraget.

For den som har aner i østerriksk Polen, har FamilySearch laget en egen video med tilhørende nedlastbart materiale. Den heter «Genealogical Research in Galicia» – Galicia var det østerrikske navnet på Sør-Polen og Vest-Ukraina.

Nettportaler med indekserte kilder

Indekserte polske kirkebøker finnes på nettsiden til det polske genealogiske selskapet, Geneteka. Her kan du blant annet søke både på etternavn og stedsnavn.

For deg som har jødiske røtter i Polen, er det flere gode nettportaler:

• I tillegg til JewishGen finnes JRI-Poland, en portal med både et innebygd stedsregister med kart og indekserte kilder som ofte er koblet til digitaliserte originalkilder.
• For slektsforskere med jødiske aner i østerriksk Polen, er portalen Gesher Galicia en gullgruve – med database koblet til originalkilder, kartrom og omfattende informasjon om Galicia.

Alle de tre nettstedene er gratis å bruke, men noen har en premium-del med utvidede funksjoner mot betaling.

Når det gjelder de vestlige delene av dagens Ukraina, som tilhørte østerriksk Polen frem til 1918 og Polen i mellomkrigstiden, har statsarkivet i Lviv digitalisert kirkebøker og andre viktige kilder. Disse er fritt tilgjengelige på nettet og kan nås via oversettelsesfunksjonen i nettleseren. Mer informasjon finner du på old.archives.gov.ua/Eng/.

For deg som ønsker å fordype deg i slektsforskning i Polen, finnes det omfattende informasjon på FamilySearch Research Wiki. Søk på «Poland Genealogy», da vil du få en oversikt over flere kilder i Polen. Der finner du også undersider som forklarer hvordan du kan tyde og forstå tekster på latin, polsk og tysk.

For å tolke gammel håndskrift kan du få hjelp i Facebook-gruppen «Genealogy Translations», eller bruke Transkribus med polske eller tyske modeller – som nå begynner å gi svært gode resultater.

---

Eier av toppbilder: Szukaj w Archiwach

---

Artikkelen er skrevet av Thomas Fürth, som er historiker og slektsforsker. Docent i historie med sosialhistorie som fagfelt, aktiv slektsforsker og foredragsholder med lang erfaring både nasjonalt og internasjonalt. Tidligere leder i Genealogiska föreningen i Sverige, og medlem av The International Institute for Jewish Genealogy i Jerusalem. Forfatter av bøkene Släktforska utanför Norden (2019) og Judisk släktforskning (2020, sammen med Mikael Hoffsten).