De tre baltiske landene – Estland, Latvia og Litauen – har bare i relativt korte perioder vært selvstendige stater.

Kompleks historie

Frem til 1500-tallet ble området styrt av Den tyske orden. Deretter dominerte Sverige den nordlige delen av Baltikum frem til begynnelsen av 1700-tallet, mens de sørlige områdene tilhørte Det polsk-litauiske samveldet – som på den tiden var et av Europas største riker, fra Østersjøen og helt ned til Svartehavet.

Fra 1700-tallet tok Russland gradvis kontroll over hele området: først de svenske delene, og deretter – etter Polens delinger på slutten av 1700-tallet – også de sørlige baltiske områdene.

Først etter første verdenskrig, i 1918, ble Estland, Latvia og Litauen selvstendige republikker. Men allerede i 1940 ble landene okkupert av Sovjetunionen, deretter av Nazi-Tyskland, og mot slutten av andre verdenskrig på nytt av Sovjetunionen. Etter Sovjetunionens fall i 1989 ble de tre landene igjen selvstendige.

Under sovjettiden ble russere oppmuntret til å bosette seg i særlig Estland og Latvia, noe som førte til store russisktalende minoriteter ved selvstendigheten i 1989. Men også tidligere hadde det bodd både russere, tyskere og jøder i de baltiske landene – og langs kysten av Estland fantes en svensk minoritet: estlandssvenskene. Estland hadde dessuten en svært utviklet minoritetspolitikk i mellomkrigstiden.

Tre viktige tips å kjenne til

Før du søker i kildene i Baltikum, bør du finne ut sted/område, religion og provins/administrativt område for personen eller slekten du undersøker. Det finnes nyttige kart på 1800–1900-tallet over de baltiske landene på ArGe Balticum – Historical maps.

Få også oversikt over stedsnavnene (gazetteers) i de baltiske landene på FamilySearch Research Wiki. Inne på denne nettsiden søker du på «Estonia_Gazetteers», «Latvia_Gazetteers» og «Lithuania_Gazetteers» for å få frem disse.

Estland

Fødsler, vigsler og dødsfall

Mye av kildematerialet i Estland – spesielt fødsels-, vielses- og dødsbøker samt folketellinger – er digitalisert og tilgjengelig online.

Frem til 1949, da Sovjetunionen innførte sivil folkeregistrering, var det de religiøse kirkesamfunnene som førte protokoller over fødsler, vigsler og dødsfall. En kopi av disse kirkebøkene (ofte kalt metrical books) ble sendt til myndighetene. I dag finnes de i Estlands riksarkiv – enten i Tartu eller Tallinn.

Hoveddelen av befolkningen var luthersk, men en betydelig gruppe var russisk-ortodoks. I tillegg fantes mindre grupper av jøder, gammeltroende og baptister – alle med egne kirkebøker.

For estiske kirkebøker finnes lutherske protokoller fra 1600-tallet, ortodokse fra 1722, jødiske fra 1835, gammeltroende fra 1874 og baptistiske fra 1879. Materialet strekker seg frem til 1949, da sivil folkebokføring tok over.

For de eldste periodene dekker kirkebøkene rundt 70 prosent av befolkningen, og fra cirka 1830 opp mot 90 prosent. For minoritetsgruppene gjelder rundt 50 prosent.

Den estlandssvenske minoriteten langs kysten hadde egne lutherske menigheter. På nettsiden til Estlandssvenskarnas kulturförening (SOV) finnes mye informasjon tilgjengelig for de med estisk-svensk bakgrunn.

SAAGA-portalen

Estlands Riksarkiv har et omfattende digitalt materiale for slektsforskning. Her finner du opplysninger om fødsler, ekteskap, dødsfall, bosted, universitetsstudenter, rettssaker og annet som kan gi innblikk i slektens liv og hverdag.

Det er gratis å søke i SAAGA-portalen, som du finner på ra.ee/dgs/explorer.php, men du må først registrere deg.

Velg «Church records» dersom slektningene var lutheranere. For andre trosretninger velger du «Other confessions’ church records kept in the public archives». Velg engelsk språk, eller bruk automatisk oversettelse i nettleseren om du ikke kan estisk. Mange kirkebøker er trykt på tysk – noen har også notater på svensk.

Annet digitalisert materiale

Du finner også mye digitalisert materiale fra Estland på Ancestry og FamilySearch.

• Ancestry: Bruker du for eksempel den svenske versjonen av Ancestry, kan du gå til «Ancestrys kortregister» via «Sök» i toppmenyen. Der finner du søkbare oversikter for alle samlinger. I «Rubrik»-feltet til venstre kan du skrive inn «Estonia». Da får du opp de tilgjengelige kildene.
• FamilySearch: Velg «Søk» fra hovedmenyen, deretter «Katalog». Her skriver du «Estland, Russisches Kaiserreich» i «Sted»-feltet. Klikk til slutt på «Søk». Da får du frem oversikten.

Latvia

Fødsler, vigsler og dødsfall

Latvias arkiver – med fødsels-, vigsels- og dødsbøker samt folketellinger – er i stor grad digitalisert og søkbare på nett. Oppbygningen av folkeregistreringen er i hovedsak den samme som i Estland: Før 1949 var det de religiøse kirkesamfunnene som førte registre over befolkningen.

Hoveddelen av befolkningen var lutheranere, men en betydelig andel var katolikker og russisk-ortodokse. I tillegg fantes mindre grupper av jøder, reformerte, gammeltroende og baptister – alle med egne kirkebøker.

I Latvia finnes lutherske kirkebøker fra 1608, katolske fra 1613, ortodokse fra 1722, jødiske fra 1835, gammeltroende fra 1874 og baptistiske fra 1879. Også her går materialet frem til 1949, da den sivile registreringen overtok.

For de eldste periodene dekker fødsels-, vigsels- og dødsbøkene rundt 70 prosent av befolkningen, økende til rundt 90 prosent etter 1830. For mindre minoriteter – som gammeltroende og baptister – ligger dekningen omkring 50 prosent.

Raduraksti-portalen

Latvias nasjonale digitalarkiv heter Raduraksti – raduraksti.arhivi.lv. Her finnes nesten seks millioner bilder fra kirkearkiver og andre genealogiske kilder – inkludert den russiske folketellingen fra 1897. Tilgangen er gratis, men du må registrere deg før du kan søke.

Raduraksti ble oppdatert i 2020, og er nå kun tilgjengelig med latvisk brukergrensesnitt. Bruk gjerne nettleserens oversettelsesfunksjon for å finne frem til originaldokumentene.

Du finner mer informasjon om dette ved å søke på «Latvia ‘How to’ Guides» på FamilySearch Research Wiki. I JewishGens veileder «Finding Latvian Archival Records on the Raduraksti Website» får du en nøye gjennomgang av hvordan Raduraksti-portalen brukes.

Språk i arkivene

De latviske dokumentene er skrevet på ulike språk. Lutheranske kirkebøker er trykt og skrevet på tysk. Jødiske bøker har ofte dobbeltsider: venstre side på russisk med kyrillisk håndskrift, høyre på jiddisch som har hebraisk skrivestil.

FamilySearch har gode veiledninger som hjelper deg å tolke kyrillisk håndskrift – dette finner du ved å søke «Reading Russian Documents: Deciphering the Handwriting and Understanding the Grammar». I tillegg tilbyr JewishGen støtte for jiddisch gjennom tjenesten ViewMate. Hvis du bruker Transkribus, finnes det foreløpig ingen modeller for latvisk håndskrift – men det finnes modeller for jiddisch.

Annet digitalisert materiale

Både FamilySearch og Ancestry har digitalisert materiale fra Latvia.

• På FamilySearch kan du i «Sted»-feltet skrive inn «Latvija, Sowjetunion» i søkefeltet under «Katalog», slik at du får frem alle kildene.
• På Ancestry kan du søke etter latviske kilder ved å skrive inn «Latvia» i «Rubrik»-feltet under kortregisteret.

Litauen

Fødsler, vigsler og dødsfall

Folkeregistreringen i Litauen følger samme mønster som i Estland og Latvia: Før 1949 førte religiøse kirkesamfunn kirkebøker – etter 1949 tok sivile arkiver gradvis over.

Hoveddelen av befolkningen var romersk-katolsk, mens en betydelig gruppe var russisk-ortodokse. Det fantes også mindre grupper av lutheranere, reformerte, jøder og gammeltroende – alle med egne kirkebøker.

I Litauen finnes katolske kirkebøker fra 1613, ortodokse fra 1722, gresk-katolske fra 1796, lutherske og protestantiske fra 1741, jødiske fra 1835, gammeltroende fra 1874 og baptistiske fra 1879. Dekningen tilsvarer de andre baltiske landene – rundt 70 prosent før cirka 1830, og rundt 90 prosent etter 1830 (omtrent 50 prosent for minoriteter). Både kirkebøkene og den sivile folkebokføringen oppbevares i Litauens riksarkiv i Vilnius.

Digitale portaler

Det finnes to litauiske nettportaler hvor du kan søke etter kirkebøker basert på sted du undersøker:

• ePaveldas – epaveldas.lt: Registrering kreves, men søk er gratis. Portalens grensesnitt kan settes til engelsk.
• Elektroninio archyvo informacinė sistema – eais.archyvai.lt: Dette er riksarkivet i Litauens nasjonale nettportal. Du må registrere deg før søk. Engelsk visning er mulig – men bruk gjerne nettleserens oversettelsesfunksjon hvis du ikke behersker litauisk.

For den vestlige delen av Litauen – det tidligere Memelland – kan tyske nettsteder som Archion være nyttige. For grenseområder mot Latvia (Kurland) kan nevnte Raduraksti-portalen være et godt alternativ.

Lær mer på videoveiledninger

To videoer fra RootsTech (på engelsk) – begge med Angela Sinickas – viser trinn for trinn hvordan du søker i disse to litauiske nettportalene, samt gir tips til mindre kjente ressurser til slektsforskning i landet. Presentasjonene kan lastes ned som både bildeserier og tekst.

Videoene heter Lithuanian Genealogy Research Resources og Introduction to Lithuanian Genealogy Research. Søk på «RootsTech» og videotittelen for å finne videoen du ønsker.

Annet digitalisert materiale

• FamilySearch har både protestantiske og katolske kirkebøker fra Litauen. For å finne disse skriver du «Grand Duchy of Lithuania» i «Sted»-feltet i søkefeltet under «Katalog».
• På FamilySearch Research Wiki finner du også kart som viser hvordan Litauens grenser har endret seg over tid – søk på «Lithuania Genealogy».

Lykke til med slektsforskningen i Baltikum!

Har du jødiske aner i Baltikum?

• Estland og Latvia: Sjekk JewishGens landingsside – særlig seksjonen «Archival Resources». Her får du en grundig veiledning til hvordan du finner frem i ulike kildesamlinger.
• Litauen: Nettstedet LitvakSIG er et viktig sted å starte. Litauen hadde en relativt stor jødisk befolkning frem til Holocaust.

---

Toppbilde-eier: Litauens nasjonalmuseum (Lietuvos nacionalinis muziejus)

Artikkelen er skrevet av Thomas Fürth, som er historiker og slektsforsker. Docent i historie med sosialhistorie som fagfelt, aktiv slektsforsker og foredragsholder med lang erfaring både nasjonalt og internasjonalt. Tidligere leder i Genealogiska föreningen i Sverige, og medlem av The International Institute for Jewish Genealogy i Jerusalem. Forfatter av bøkene Släktforska utanför Norden (2019) og Judisk släktforskning (2020, sammen med Mikael Hoffsten).