Her får du et eksempel på hvordan enkeltstående opplysninger som du kan finne i kirkebøker og folketellinger kan presenteres som en sleksthistorie.

Skal du skrive slektsbok, bør du ha med et rikelig bildemateriale for å skape liv til historien. Her får du fem tips til hva slags fotografier du kan bruke.

Renathe-Johanne Wågenes tok sin første DNA-test i 2014. Nå har hun en liste med over 1400 personer hun deler gener med.

Hvor godt kjenner du egentlig slektningene dine? Hvordan har livet deres vært og hva drømte de om?

Vi skal i denne artikkelen ta for oss historien til den fiktive personen «Kaspara Olsen», født i Oslo i 1908, og vise noen av kildene vi kan bruke for å belyse livet hun levde.

Slektshistorien din blir alltid mer spennende dess mer «kjøtt på beinet» du har. Men av og til må du ta i bruk andre kilder enn de helt tradisjonelle for å få tak i dette kjøttet. Vi skal her ta for oss en fiktiv formor og se hva vi kan finne ut om oppvekstmiljøet hennes.

Det er ikke alltid like enkelt å vite hvilke opplysninger du bør ta med i en slektshistorie. Her er får du derfor tips til en del spørsmål det kan være lurt å finne svar på for å skape en god fortelling.