Karoline Emilie Larsen og kampen for stemmeretten
Vaskekone Karoline Emilie Larsen var en av grunnleggerne av Vask og Rengøringskvinnenes forening i 1901, og en av foreningens viktigste saker var kvinners organisering på lik linje med menn og stemmeretten. Lite visste nok Karoline at hennes innsats skulle være med å bidra til en endring av Grunnloven 18 år senere.

En stjerne i margen

Historien om Karoline Emilie Larsen kom til meg under arbeidet med boken En stjerne i margen. Seks fattige kvinners kamp for stemmeretten, som kom ut i år.

Karoline ble født i Kristiania i 1862, og vokste opp i det som nå er den tapte bydelen Fjerdingen like ved Akerselva nord for Vaterland. Faren Bernt Edvard Kristiansen var murer, og mora døde tidlig av den fryktede tuberkulosen. Hun ble begravet på fattigvesenets regning, og faren giftet seg raskt igjen for å beholde barna. Etter konfirmasjonen ble Karoline tjenestejente fram til hun 24 år gammel fikk en datter utenfor ekteskap på Rikshospitalets fødselsstiftelse. I 1888 sto hun brud til den seks år eldre kjelesmeden Oluf Larsen fra Østre Aker. Bryllupet sto i Porsgrunn. Kildene gir ikke svar på alle menneskelige valg og årsakssammenhenger. Møttes de her, eller fulgte hun etter kjæresten som hadde jobb fått jobb her?

Stadige flyttinger

Familien flyttet tilbake til Kristiania. Her kom flere barn. Fredrik i 1894, Signe i 1896 og Asta i 1898. Da Signe og Asta ble døpt samtidig i 1898, bodde familien i Verksgata 33 på Rodeløkka. Så flyttet de ut av byen igjen. I 1899 fødte Karoline datteren Ragna i Sandefjord. Oppholdet ble kortvarig, og i 1900 var familien tilbake i Kristiania, nå i Dælenggata 31. Familien var også på stadig flyttefot i arbeiderbydelene i årene som fulgte, noe som forteller oss om trange boforhold og ujevne lønninger.

...resten av denne artikkelen er kun tilgjengelig for medlemmer.

Logg inn for å se innholdet, eller bli medlem for å få tilgang.

Annonse: