Thumbnail
De vanligste spørsmålene om DNA-testing
Vi har spurt Peter Sjölund, som er en nestor når det kommer til bruk av DNA i slektsforskning, om de vanligste spørsmålene han får om temaet og svarene på disse.

Hva får du vite?

– Det aller vanligste spørsmålet jeg får er «hva får man få vite når man tar en DNA-test?». Det er tre ting. Du finner tusentalls slektninger som du ikke visste at du hadde. Og dette er levende mennesker. Det skiller DNA-testingen fra vanlig slektsforskning, for da leter man jo stort sett blant døde mennesker. Ved å ta en DNA-test finner man personer man kan møte og snakke med. Det er det aller morsomste. Når du tar en DNA-test får du også mulighet til å sjekke om den slektsforskningen du har gjort stemmer. Det gjør du ved å sjekke linjene du har satt opp i slektstreet opp mot linjene du får opp når du DNA-tester deg. Det tredje du kan finne ut, er om du er i slekt med skjelett som har blitt funnet ved arkeologiske utgravinger. Min eldste kjente stamfar var en mann som levde i Ukraina for 9000 år siden, sier Peter Sjölund.

Han er kjent som en nestor når det kommer til bruk av DNA i slektsforskning og holder mange foredrag om temaet.

Nysgjerrig på hvordan du finner ut om du er i slekt med et skjelett? Når du DNA-tester deg vil du få vite hvilken «haplogruppe» du tilhører, altså grupper for dem som har en felles stamfar. Når du får vite det, kan du søke på haplogruppen din+arkeologisk funn på Google. I motsetning til vanlig slektsforskning, der man ofte ikke kan være helt 100 prosent sikker på at funnene en har er riktige så lyver genene aldri. Derfor vet Sjølund at Ukraina-funnet helt sikkert er i slekt med han. På en eller annen måte.

...resten av denne artikkelen er kun tilgjengelig for medlemmer.

Logg inn for å se innholdet, eller bli medlem for å få tilgang.