Hvilken verdi har det å ta vare på bygninger hvis vi ikke vet noe om menneskene som levde i disse? Det blir som å bare ta vare på bare halve historien.
Det nærmer det seg det siste møtet før sommeren i Slekt og Datas regi for våre lokale lag og grupper. Dette siste møtet blir av flere arrangert som en tur/omvisning i nærmiljøet. Her får du en fin mulighet til å besøke et sted du har tenkt på lenge og "kjentfolk", amatører eller proffer, som kan fortelle historien er med.
I løpet av sommeren har flere møtt og vært sammen med slekt og venner. De ulike slektslinjene er ikke alltid like kjent for alle. Høsten er en fin mulighet til å lære å finne svar på noe av dette. Initialer og årstall på et skrin kan være en spennende ledetråd.
Slektsforskere er alltid på jakt etter nye og gamle kilder. Men er vi like flinke til å ta være på de kildene vi selv skaper? Som for eksempel møtebøker gjennom mange år?