Leter du etter slektninger som er "umulig" å finne? Her er tre gode tips.

Kyrkjebøker og folketeljingar er våre viktigaste kjelder, men ein gong vil behovet for å gå vidare melde seg. Jonny Lyngstad guidar deg inn i kjeldejungelen.

Mange kilder ble publisert i 2017, ikke minst i Gravminner og digitaliseringsprosjektet.

Her får du tips til kilder i Tyskland, Storbritannia, Danmark, Sverige, Finland, Frankrike Australia, USA, New Zealand og Sør-Afrika.

På årets siste medlemsmøte den 6. desember 2017 fikk nærmere hundre frammøtte en praktisk innføring i kildene og hjelpemidlene på Nasjonalbibliotekets nye nettsider. Vi fikk også demonstrert ny funksjonalitet og søk i avisartikler. Kveldens foredragsholder var seksjonsleder ved publikumstjenester på Nasjonalbiblioteket, Vidar Iversen.

Her får du et tips til en kilde du kan finne dine svenske forfedre i.

Slike fortegnelser er blitt kalt utenlandssvenskenes «husförhörslängd» er den likhet som de har i oppbygning og hva slags informasjon som er registrert, på tross av at kildetypen skulle dekke ganske annerledes behov. Siden Sverige og Norge hadde felles utenriksstasjoner i perioden 1814 til 1905, så finner man en rekke nordmenn i disse protokollene på 1800-tallet.

I denne artikkelen får du tips til hvor du kan finne dem i kildene.

Vi gått gjennom Digitalt Museum og plukket ut 98 fotosamlingene som er relevante for deg som slektforsker. Kanskje du finne noen kjente fjes blant de flere hundretusentalls bildene?

En arkivtype mange kanskje ikke tenker over at finnes, er fotoarkivet. Men her finnes det mye spennende om du begynner å lete. Kanskje du til og med finner bilder av dine forfedre i et av disse?