Visste du at kvinner før i tiden måtte «innvies» i kirken etter å ha født barn – og at dette ble nøye notert i kirkebøkene? Lær om hva disse oppføringene betyr, og hvordan de kan gi nye spor i slekten din. Se opptaket nå!

Transkriberingen av kirkebøker for Oslo og Akershus, i regi av Slekt og Data Oslo/Akershus, er en del av en landsomfattende dugnad i Slekt og Data for å bistå Arkivverket med å gjøre tekstene i kirkebøkene våre digitalt søkbare i Digitalarkivet til glede for slektsgranskere.

I dette leserbrevet får du vite hva du kan finne mellom permene i kirkeboka, fra livets ytterpunkter, spennende opplysninger og rystende historier.

«Valgets kval» er det noe som heter. Det fikk min tippoldefar virkelig erfare etter noen sankthansdager for 180 år siden.

Har du slektninger som holdt til i utlandet? Da kan det kanskje finnes spor etter dem i sjømannskirkens arkiver.

Digitalarkivet gikk over natten fra 40 til 80 millioner søkbare navn.

Bli bedre kjent med hva du kan finne i kirkebøkene og dagregisteret.

Kirkebøkene byr ofte ikke på de mest spennende historiene. Men det finnes enkelte dramatiske unntak.

Tyding av gotisk handskrift er viktig for å forstå innholdet i de ulike kildene vi leter etter slektsopplysninger i. Derfor er det nyttig å delta på et kurs hvor en kan lære å tyde gotisk skrift. Er du riktig heldig finner du opplysninger om egen slekt på kurset.

Kirkebøker er uten tvil blant de hyppigst brukte arkivkildene for oss slektsgranskere. Men har du tenkt over at prestearkivene rommer langt flere kildeserier enn som så – materiale som kanskje kan kaste lys over slektsgåtene våre når kirkebøkenes opplysninger ikke strekker til?