I forbindelse med at vi skulle arrangere slektsstevne for etterkommerne til våre felles besteforeldre i min fars slekt, ønsket jeg å få ferdig en slektshistorie til slektsstevnet. Her kan du lese noen av de valgene jeg å tok underveis frem til ferdig bok.
Hvordan skal du skrive historien om et menneske eller en slekt? Hva skal du ta med? Hvilke kilder skal du bruke? Hvordan skrive om noen som har levd for flere hundre år siden? Hvordan kan du bildelegge historien på en best mulig måte? Og ikke minst, hva gjør du når det oppstår etiske dilemmaer? Vi har spurt fire biografer om deres beste tips.
Slektsforskning kan til tider være utfordrende, men å finne familie og slekt i Indonesia er en enda større utfordring. Men for meg resulterte det i en spennende reise i far og farfars fotspor for å prøve å finne ut mest mulig om deres liv på Java på 1920-tallet. Og ikke minst prøve å spore opp etterkommere av min fars ukjente halvbror Erik.
I ulike offentlege bygg vert det i samband med byggestart, lagt ned ein grunnstein.
Eit skrin som tåler å verte liggande så lenge huset står, vert støypt ned i golvet, under altaret i kyrkjer eller i ei synleg nisje i ein vegg.
Innhaldet varierer, men aviser, myntar og frimerke frå det aktuelle året, bibel, salmebok og, teikningar av bygget er gjenstandar som vert tatt med.
Det nærmer seg julefeiring, og vi henter fram familiens tradisjoner i år også. Mat og aktiviteter, «same procedure as last year».
Men hvordan var juletradisjonene da vi var barn og ungdom? Eller da foreldrene våre var barn?