En av mine forfedre var Iver Ingebrigtsen Unsgaard. Han ble født i fattige kår den 9. september 1756 og bega seg til København rundt 1780 hvor han startet sin klassereise.
Min farmor har alltid vært den litt «mystiske» personen i familien vår. Vi visste at hun kom fra Vadsø og at hun var av finsk slekt, men ellers visste vi ingenting om hennes bakgrunn, om familien og hvor i Finland slekta kom fra. Det måtte vi gjøre noe med.
Over sofaen i mitt barndomshjem hang det portrettbilder av slektningene våre på morssiden: Besteforeldre, oldeforeldre og et par tippoldeforeldre. Ett bilde manglet. Ett bilde av min danske tippoldemor Susanne. Dette er hennes historie.
Oldemor ble forlatt av sin første ektemann, men loven forbød henne å gifte seg på nytt med min oldefar. Gjennom arkivene ble vi kjent med deres kamp mot myndighetene for å bli rette ektefolk.
Jeg trodde lenge at det ikke fantes særlig med kilder som kunne fortelle mer om min forfar Knut, en husmann som døde i 1905. Det var frem til jeg oppdaget at han hadde sittet på Christiania tukthus …
Oldemors onklar emigrerte til USA på midten av 1800-talet. Her bygde dei seg opp med hardt arbeid og endte til slutt opp som saloon-eigar og county lawyer.
Mamma fortalte alltid så levende og varmt om foreldrene og besteforeldrene sine. Selv om jeg aldri fikk gleden av å møte dem, føltes det som om jeg alltid hadde kjent dem. På denne måte ble interessen for slekt vekket opp, helt fra jeg var barn. Det var spennende å høre historier og se på gamle bilder. Og det var ekstra spennende og litt høytidelig, når mamma åpnet skrinet som lå i safen hjemme, og lot meg beundre arvesmykket fra 1726.