To ektepar, bror og søster, gift og busett på kvar sitt gardsbruk med få kilometer imellom. Eit liv i hardt arbeid, med høg kristen moral og dømande folkesnakk. Hadde dei verkeleg tid og lyst til utruskap då?
Ein dramatisk ekspedisjon til Grønland med orkan og forlis, bananfrakt i Karibien og eit yrkesliv på havet som matros og skipstømmermann – i tillegg til fattigdom, barnedød, tuberkulose og kampen for å overleve under mellomkrigstida. Dette er noko av det som dukka opp då eg starta å nøste i det korte livet til min oldefar.
«Nei, nu skal jeg ut og leve livet» skal min grandonkel Nils Johan Telle ha sagt til sin tremenning før han forlot kone og barn i Norge for siste gang i 1936. 21 år senere ble det oppdaget en notis i avisen, som overrasket alle i familien.
En kystvakt oppdager en død kropp i vannet etter et forlis i Skottland i 1890. På klærne var initialene «S.H.» påsydd. Kunne dette være oldefaren min, som jeg visste lite om?
Hvor og når man finner den rette handler ofte om tilfeldigheter. Mine besteforeldre, som kom fra Bergen og Viborg, ble kjent med hverandre på verdenshavene for hundre år siden og endte opp som vesterålinger
Hva er nytt på krigsseilerregistret siden 2020, og hvordan bruker du registret? Hvilke andre kilder kan brukes for å spore opp krigsseilerne? Se webinaret i opptak nå!
Norge har alltid vært en sjøfartsnasjon. I starten ble skipene brukt til å transportere ting på kjøl innad i landet eller eksportere varer til og fra Norge. Men fra midten av 1800-tallet skjedde det endringer som skulle forandre næringen dramatisk. Brått skred Norge frem som en stor og global transportnasjon, med store flåter som gikk i transport helt uavhengig av eksport og selvberging i Norge. Utenriksfarten skulle også bli en av de største arbeidsplassene for norske menn.