Som jordmor kommer man tett på livets mirakel, men før i tiden kunne dødsfall rundt fødsler forekomme mye oftere enn i dag. Min tippoldemor opplevde begge deler, også på privaten.
Fagbevegelsen var et sted hvor kvinnene tidlig kunne stå opp for seg selv og sine rettigheter. Det har også ført til at vi kan finne dem i en del arkiver etter denne.
Hvordan har norske kvinner hatt det gjennom tidene? Hva var bra, og hva var dårlig? Hadde de selvstendighet på noen områder, men ikke på andre? Hvilke rettigheter og muligheter hadde de? Historieprofessor Hilde Sandvik gir oss svaret.
Norge var det landet som sendte ut flest misjonærer i forhold til folketall. En overvekt av de som dro var kvinner. Å være misjonær ble ofte et livsprosjekt, med hardt arbeid og få besøk hjem. Men du fikk også selvstendighet, i en ellers ganske uselvstendig tid for mange kvinner.
Per Valebrokks foredrag på medlemsmøtet 05.01.2023, "Fra slektsforsker til forfatter - hvordan lage en slektsbok", gav inspirasjon og ideer til slektsboksprosjekter. Foredraget ble streamet, og du finner link til opptaket nederst på siden.
De eksisterende historieverk om Stavanger har hovedsakelig dreid seg om byhistorien. Hetland og Madla kommuner som gikk inn i Stavanger i 1965, mangler det meste av sin historie. Dette skal nå rettes opp fram mot byjubiléet i 2025. Nå vil kommunens innbyggere bli invitert til å skrive sin egen historie, vi skal sammen lage gards-, slekts- og industri-historie.