Eiendomsopplysninger kan gi informasjon både om steder og folk. Det er flere kilder, men her skal vi se på hva slags opplysninger, og hvordan, man finner fram i pantebøker (og branntakster).
Slektsforskning er så mye mer enn bare å finne navn, dato og sted. Hvem var de egentlig, og hva var de opptatt av? Ved å lete i gamle aviser kan du komme tettere innpå dine forfedres liv enn hva du gjør i andre tradisjonelle kilder, og det er personlig informasjon å finne overalt.
Kristian Hunskaar hadde et foredrag på Slektsfestivalen som han kalte «Kilder til eiendomshistorie fra 1600 og framover mot nyere tid». Denne artikkelen fokuserer på det som kalles matrikkelen, andre deler av foredraget vil komme senere.
På medlemsmøtet 7. mai 2026 gav Anne Grete Mensen noen enkle tips for å finne hus og gårder i slektsforskningen. Etterpå fikk 3-4 personer litt hjelp med så finne egen slekt.
Husmennene er blant de vanligste, men ofte minst synlige personene i slektstreet. Meld deg på webinaret onsdag 3. juni og lær hvordan du kan finne flere spor etter dem gjennom kilder og nye digitale metoder.
Nå kan du få tilsendt opplysninger fra Folkeregisteret fra 1946 og frem til i dag. Om du leter etter en person i Oslo kan du få opplysninger helt tilbake til 1906.
Har du slektninger som du mistenker har flyttet til eller fra Tjølling etter 1900? Da kan det være at du finner dem i flytteprotokollene eller protokollen over fremmede statsborgere. Du må være innlogget som medlem for å se på disse.
Her vil du finne digitaliserte journaler og forhandlingsprotokoller for Sanddefjord Bygningsråd, samt noe saksdokumenter fra Stadskonduktøren/Byingeniøren i Sandefjord frem til 1960. Kanskje var det dine oldeforeldre som fikk bygningsmyndighetenes tillatelse til å bygge? På sikt vil vi lage en søkbar indeks for slikt materiale.