Ein dramatisk ekspedisjon til Grønland med orkan og forlis, bananfrakt i Karibien og eit yrkesliv på havet som matros og skipstømmermann – i tillegg til fattigdom, barnedød, tuberkulose og kampen for å overleve under mellomkrigstida. Dette er noko av det som dukka opp då eg starta å nøste i det korte livet til min oldefar.
Som jordmor kommer man tett på livets mirakel, men før i tiden kunne dødsfall rundt fødsler forekomme mye oftere enn i dag. Min tippoldemor opplevde begge deler, også på privaten.
Vi ble fortalt at oldemors «gråtetokter» skyldtes at hun måtte flytte fra storbyen Trondheim til en utpost i Lofoten da hun giftet seg. Så feil kan man ta!
«Kan du fortelle litt om foreldrene dine?», spurte jeg farmor om av og til da vi var på hytta i Øyerfjellet. Men jeg fikk aldri noen skikkelige svar. Det ble snakket bort eller avvist, og jeg følte hun var ukomfortabel med at dette temaet ble tatt opp.
«Tænk paa hvor meget bedre I have det, end ‘Pappa’ havde det i sin Skoletid. Jeg fik ofte Bank selv for den mindste Ubetydelighed», skrev min tippoldefar i et oppmuntringsbrev til sine to unge prestesønner, som gikk på skole langt fra hjemmet.
Les Viggo Eides leserinnlegg om slektsforskning. Han beskriver hobbyen vår som en fortelling der du er i sentrum og dine røtter er omgivelsene og fortiden kommer nært inn på oss.