Hvem er nordmenn? Hvordan har vår kultur blitt til? Hvordan har vi blitt norske? Dette var temaet Slekt og Datas styreleder Tone Moseid snakket om på årets Kulturvernkonferanse 17. mars.
I eit rosemåla skrin frå 1845 låg ein bunke amerikabrev etter bestefar. Dei var handskrivne på norsk og adressert til broder Jens med familie. Søster Josephine eller Josie hadde skrive halvparten. Ein eldre slektning gav meg informasjon om bestefar sine sju utvandra søsken, men Josephine var ikkje blant dei. Så kven var ho eigentleg?
I år 2000 spurte en slektning meg om jeg kunne finne ut noe om Andrea som var gift med Armand Richelieu. Armand var bror til min oldemor Nikoline og sønn av min tippoldemor Maren Anna. Det var etterkommere i USA som ville vite mer om sin farmor.
På 1800- og 1900-tallet var Nord-Amerika stedet man reiste til i jakt på en ny framtid og et bedre liv. Men visste du at Nederland hadde denne rollen på 1500-, 1600- og 1700-tallet?
Mellom 1945 og 1965 utvandra kring 4500 kvinner frå Agder-fylka. Reisa skulle bli deira måte å skaffe seg eit eige liv, fritt frå synda og pietismen dei var oppvaksen med.
I 2018 er det 100 år siden første verdenskrig sluttet. Norge forholdt seg nøytralt, men likevel ble mellom 14 000 og 16 000 norskfødte menn og kvinner førstehånds vitner til denne blodige skyttergravskrigen som herjet Europa i fire år.
Den spanske borgerkrigen fant sted mellom 1936 og 1939. For mange ble krigen et symbol på kampen mot fascismen, og mange tusen utenlandske borgere vervet seg til de internasjonale brigadene. Også en del nordmenn.
Rundt 60 000 nordmenn befant seg i Sverige i kortere eller lengre perioder under andre verdenskrig. Hvordan kom de seg dit, hvordan ble de møtt og hvilke kilder kan vi finne dem i?