Vi ønsker som slektsforskere å vite mest mulig om våre aner. Opplysninger om sykdom og død kan gi grunnlag for mange refleksjoner om våre forgjengeres livsvilkår. Hyppige spørsmål i slektspalter gjelder ofte tyding av det skrevne ord, og så ønsker spørsmålsstilleren å vite hva diagnosen betyr. Dette er ikke alltid enkelt å svare på, av flere årsaker.
Høyere utdannelse var i mange år i stor grad bare forbeholdt eliten. For de som ikke kom fra bemidlede hjem ventet hardt arbeid og ofte kummerlige forhold.
I 1801 utgjorde tjenestefolket, som stort sett var kvinner, over ti prosent av den norske befolkningen. Hvem var de og hvordan så arbeidshverdagen deres ut?
Paul Bakkmyr fra Kristiansund (opprinnelig fra Aure på Nordmøre) var på Slekt og Data Moldes møte i oktober og fortalte om utfordringene med brannskadde kirkebøker da han skulle skrive boka "Befolkningen på Grip gjennom 350 år". Han ble oppfordret til å lage en artikkel om hvilke andre kilder han brukte for å fortelle historien om folket som bosatte seg ute i havgapet.