Det er starten av 1800-tallet. Uro over fremtiden, en landsbygd i ferd med å fylles opp og urettferdige lover preger mange nordmenns hverdag. Så kommer det brått en utvei. Et nytt land ingen har hørt om før, der man kan starte med blanke ark og leve frie liv, USA. Nesten en million nordmenn skal etter hvert starte en ny fremtid der.
Svenske prester var pålagt å besøke alle i menigheten hvert år. Ved besøkene skulle alle innbyggere registreres. Disse forhørene er en nyttig kilde for å følge en familie fra år til år og lære mer om livet deres. Her får du en veiledning.
Her finner du navneliste over folk som utvandret til USA fra Gausdalstraktene 1845-1870, etter kirkeboken. Det er Jan Olav Skog som har registrert dataene hentet fra Gausdal bygdehistorie, bind 4/1988 .
Slike fortegnelser er blitt kalt utenlandssvenskenes «husförhörslängd» er den likhet som de har i oppbygning og hva slags informasjon som er registrert, på tross av at kildetypen skulle dekke ganske annerledes behov. Siden Sverige og Norge hadde felles utenriksstasjoner i perioden 1814 til 1905, så finner man en rekke nordmenn i disse protokollene på 1800-tallet.
Fra midten av 1800-tallet til første verdenskrig rømte titusenvis av norske sjømenn fra sine skip i utenlandske havner. I samtiden ble rømningene referert til som rømningsvesenet som om det var en institusjon. Kanskje har du opplevd at en sjømann i slekta er oppgitt rømt? Slekt og Data Vestfold vil her publisere skannede protokoller ver rømte sjøfolk som ble ført ved de norske utenriksstasjonene.