I anledning av at Skedsmo fattiggård ble nedlagt for 100 år siden har Museene i Akershus gjennomført flere aktiviteter for å synliggjøre Fattigvesenets rolle. De har utarbeidet en bok «Folk på fattiggården», laget en utstilling og fått utarbeidet et spel basert på noen av historiene som er gjenfortalt der.
Dette var tema på medlemsmøtet hos Riksarkivet onsdag 1. oktober, med Kenneth Bratland fra Arkivverket i Bergen og Karen-Marie Stokke fra Arkiv Øst i Sarpsborg som innledere.
I mange år har Oslo byarkiv og Slekt og Data Oslo/Akershus samarbeidet om å presentere dette materialet på kurs og som årlig seminar i Maridalsveien 3.
Frivillighet er en stor del av slektsforskningen, mange mennesker bidrar med registrering av kilder, og med hjelp slik at akkurat du kan finne fram til slekta. Lokalkunnskap er ofte nøkkelen som løser slektsgåtene du har strevd med. På Statsarkivet bidrar foreninger fra Hedmark og Oppland med slektshjelp slik at du lettere kan finne det du leter etter.
Arkivverket er vår nasjons hukommelse. Arkivverket består av Riksarkivet, åtte statsarkiv, Samisk arkiv og Norsk helsearkiv. Disse oppbevarer mer enn 270 000 hyllemeter med arkivmateriale. De eldste fragmenter er fra før år 1000, mens de nyeste bare er noen få år gamle.
Når man søker på aviser, bøker, tidsskrifter osv. får man ofte beskjed om at man bare kan lese dette i Nasjonalbibliotekets lokaler i Oslo, og det er tungvint for de fleste.
De innledende filosoferingene før den saklige delen overtar er mine personlige tanker omkring vår felles hobby – at det finnes andre oppfatninger er ganske naturlig.
Egotripp - ingen andre enn noen få i egen slekt er opptatt av hvem en stammer fra mer enn to –tre generasjoner bakover i tid, men hvem bryr seg om det? Nøktern til kvaliteten på det som kommer fram – det eneste en kan være sikker på er hvem som er mor til et barn – men antall barn kan være usikkert.