Geir Heivoll jobber som professor på Polithøgskolen hvor han blant annet har jobbet med justisprotokoller som kilde. I denne artikkelen kan du lese mer om ett av funnene hans.

Oldemor ble forlatt av sin første ektemann, men loven forbød henne å gifte seg på nytt med min oldefar. Gjennom arkivene ble vi kjent med deres kamp mot myndighetene for å bli rette ektefolk.

Statsborgerskap og statsborgerlige rettigheter er viktig for folk. Visste du at mange av våre forfedre mistet dette av ulike årsaker?

Farskapsaker, altså saker med fastsettelse av farsskapsforhold for barn født utenfor ekteskap, og barnebidragssaker forteller mye om en families situasjon og de enkelte familiemedlemmers liv.

Leiermål er et begrep som ble brukt om samleie utenfor ekteskap mellom to ugifte parter. På 1600- og 1700-tallet var dette forbudt i Norge og de som ble tatt kunne risikere strenge straffer.

Har du slektninger som ble dømt til fengsel? Da kan fengselsarkivene fortelle mye om soningsperioden deres.

I Norge har vi hatt saker der personer har blitt umyndiggjort og fått oppnevnt verge helt fra 1700-tallet. I denne artikkelen skal vi se på arkivmateriale som kan fortelle mer om dem som ble rammet av dette.

Arkivmateriale etter rettsvesenet kan inneholde alt fra små eiendomstvister til alvorlige straffesaker. Uansett hvilken type sak det er snakk om vil den kunne gi deg spennende informasjon om dine forfedre og deres liv.

Her kan du lese mer om hvilke opplysninger du kan finne om dine slektninger i politi- og lensmannsarkiver.

Når vi snakker om utviklingen til norsk rettshistorie i nyere tid peker 1700-tallet og 1800-tallet seg spesielt ut med sine store endringer. Les mer om de konkrete endringene i denne artikkelen.