Slike fortegnelser er blitt kalt utenlandssvenskenes «husförhörslängd» er den likhet som de har i oppbygning og hva slags informasjon som er registrert, på tross av at kildetypen skulle dekke ganske annerledes behov. Siden Sverige og Norge hadde felles utenriksstasjoner i perioden 1814 til 1905, så finner man en rekke nordmenn i disse protokollene på 1800-tallet.
Fra midten av 1800-tallet til første verdenskrig rømte titusenvis av norske sjømenn fra sine skip i utenlandske havner. I samtiden ble rømningene referert til som rømningsvesenet som om det var en institusjon. Kanskje har du opplevd at en sjømann i slekta er oppgitt rømt? Slekt og Data Vestfold vil her publisere skannede protokoller ver rømte sjøfolk som ble ført ved de norske utenriksstasjonene.
Tidligere utenriksminister Knut Vollebæk og kona Ellen er ivrige slektsforskere. Eller rettelse. Førstnevnte er kanskje mer ivrig tilskuer og medhjelper til sistnevntes arbeid.
Helt siden jeg var liten har jeg lurt på hva som skjedde med min oldefar og de andre mennene som forliste sammen med han utenfor Alaska i 1916. Det skulle mange år og mange kilder til for å få svaret.
Hvem er nordmenn? Hvordan har vår kultur blitt til? Hvordan har vi blitt norske? Dette var temaet Slekt og Datas styreleder Tone Moseid snakket om på årets Kulturvernkonferanse 17. mars.