Både kvinner og menn drev handel i Norge, men hvilke varer de solgte varierte gjerne.

Hvordan var det å vokse opp i Bodø sentrum på 50- og 60 tallet? Det var et populært tema på Kirsten Limstrands foredrag på medlemsmøtet 4. april i Litteratursalen på Stormen bibliotek, med et publikum på 160 personer fordelt på to seanser.

Hvordan taklet bygdesamfunnet utfordringene i kjølvannet av omslaget etter første verdenskrig og de påfølgende økonomiske krisene? Det var tema på Inge Strands foredrag på medlemsmøtet 7. februar i Litteratursalen på Stormen bibliotek, med et publikum på 57 personer.

Tusener av nordmenn forlot landsbygda for å bli fabrikkarbeidere i byene på 1800-tallet. Industrien var preget av stor vekst, men også nedgangstid og kriser.

De aller fleste av oss har en bonde i familien. Her får du bøndenes historie, samt kilder du kan finne dem i.

Når vi snakker om grunnskolens historie i Norge, er det særlig to årstall som det er verdt å trekke frem: 1739 og 1889.

Sundt var Norges første og største samfunnsforsker og Sundts skrifter er en sann gullgruve til å finne ut hvordan folk levde i det norske samfunnet på 1800-tallet.

Forløperen til det helsevesenet vi kjenner i dag hadde sin spede begynnelse på 1700-tallet. Da begynte staten for fullt å se på befolkningens helse som et statlig anliggende. Befolkningen var en ressurs for landet, og at de hadde god helse var derfor viktig.

Det er starten av 1800-tallet. Uro over fremtiden, en landsbygd i ferd med å fylles opp og urettferdige lover preger mange nordmenns hverdag. Så kommer det brått en utvei. Et nytt land ingen har hørt om før, der man kan starte med blanke ark og leve frie liv, USA.  Nesten en million nordmenn skal etter hvert starte en ny fremtid der.

Kunnskap om navneskikker og oppkallingsregler er viktig for slektsforskere. Her finner du god gjennomgang av den historiske utviklingen av tilnavn, etternavn og stedsnavn frem til 1964.