På 1500- og 1600-tallet ble mange nordmenn beskyldt og dømt for å drive trolldomskunst. Her får du tips til hvordan du kan finne mer informasjon om disse personene.

Mari Arnekleiv Bækkelund jobbet som researcher i forrige sesong av "Hvem tror du at du er?". I vårt medlemsblad delte hun noen av sine beste tips til personkilder. Her får du en oppsummering av disse.

Slekt og Data har mange dyktige slektsforskere, blant annet våre flinke distriktslagsledere. Her finner du deres beste tips og slektshistorier.

«Hele tiden er vårt problem at vi har bedre kilder til å belyse eliten i samfunnet enn til å belyse folket.» skriver Sølvi Sogner i heftet Tingboka som kilde. Den historien som følger her, er ikke ment å være representativ for «folket», men er en heller tragisk livshistorie. For meg startet det med et tilfeldig funn i et sjeleregister.

Riksarkivets privatarkiver etter partiet Nasjonal Samling representerer et viktig supplement til Landssvikarkivet, men er også selvstendige kilder til studier av norsk okkupasjonshistorie.

Fra å bli lenket fast til veggen til humanitet og forståelse. Hvordan har behandlingen av folk med psykiske lidelser forandret seg gjennom tidene? Her får du også tips til hvor du kan lete for å finne ut mer om dem. 

Når vi snakker om utviklingen til norsk rettshistorie i nyere tid peker 1700-tallet og 1800-tallet seg spesielt ut med sine store endringer. Les mer om de konkrete endringene i denne artikkelen.